Jeg har reist fra regnskogen og jungelen og ankommet nydelige Galapagosøyene, nærmere bestemt øya San Cristobal. Her skal jeg være de neste fire ukene. La havet roe ned pulsen og plante trær for planetens skyld, og kanskje, forhåpentligvis, finne veien videre. Og det var her jeg igjen skulle få tid til trening. I Quito var det for varmt og støvete til å løpe i dagslys annet enn tidlig morgengry og det utgikk siden jeg var i seng allerede kl 21 fra før, i tillegg til kun asfalt i nærheten der jeg bodde. I Puyo kunne jeg nok ha løpt litt på grusveiene rundt senteret, men sykdom og skade satte en stopper for det, sammen med lange arbeidsdager og en vil ikke løpe rundt i mørket, men helst være ferdigdusjet før det blir mørkt. Så nå ble det endelig mulighet for trening, da vi er ferdig med arbeid kl 16 og har to timer før mørket kommer. Jeg ankom sent mandag og allerede tirsdag tok jeg turen. Langs hovedveien (les humpete grus og jordvei) løp jeg rolig, men tungt pustende i 20 min før jeg snudde. Flott utsikt mot havet og fine blomster i veikanten. Flaksene og kaklende høner og ei og annen ku midt i veien. Kua ville forøvrig ikke at jeg skulle forbi, så den løp like godt foran meg, i sikk-sakk slik at jeg ikke kom forbi så lett. Før hu skjønte at dette ble jo fordumt, eller den ble sliten og stilte seg i veilanten og lot meg passere. 40 min lang tur på 5 km er håpløst elendig form. Kan vel ikke skylde på høyden heller her ute (høyeste topp på øya er ca 800 m, og der er vi ikke). Men 5 uker uten trening merkes godt. Gå til og fra skolen eller med foringsbøtter hele dagen blir ikke det samme forsi om det ikker er stillesitting. Men varmt er det, og det er jeg ikke vant med å løpe i, heldigvis en god dusj etterpå. Allerede fredag fikk jeg muligheten for ny tur. Vi fikk ettermiddagen fri og jeg tok turen litt tidligere på dagen. Var kanskje ikke så lurt med tanke på varmen, men pulsen var litt lettere. Lavere puls før jeg startet også så kanskje hele systemet er mer i hvilemodus. Tok samme vei, men la til 5 min mer før jeg snudde. Ble ikke så mye lenger da jeg måtte ta litt bilder underveis(se et utvalg under), men fikk 50 min og 6 km. Ikke tempo å skryte av, men naturen er desto bedre. Det er mye flott å se på langs veien, og det er langs en vei. Det er nok enda mer å se når jeg får tid til å se mer viltlevende natur. Får jeg til 2 økter i uka vil jeg nok merke at formen stiger også. Enda 10 måneder igjen til halvmaraton i Trondheim. :) Heldigvis!
Sånn ellers har den første uka på Jatun Sacha Fundation her på San Cristobal vært grei. Etter mye venting og usikkerhet om både det ene og det andre på mandag etter ankomst har det bare blitt bedre. Blir stadig bedre på å takle nye og ukjente omgivelser. Vi er totalt fire frivillige denne uka og har vært vårt soverom. Nyt luksusen som er så lenge den varer. For luksus som vann kommer og går, og det ryktes at det kommer fire frivillige til i helgen og neste uke 30 ecuadorianske arbeidere som skal bygge et hus eller noe. Skal være soveplass for 45 stk her, men vil ikke helt si det om de rommene jeg har sett. Men vi får se når den tid kommer. Ikke alt her i Ecuador som stemmer med kalenderen eller antallet.
Vi har samlet frø fra ett sjeldent tre, splittet dem opp til ett og ett og sådd dem ut. Vi har plantet andre trær og høstet tomater og sitroner. Sitroner høstes forøvrig med en pinne med krok i enden. Festes rundt stilken, vri og rist til sitronen faller ned. Vi har også vært på tur opp i åsen bak senteret og ned til klippene nedenfor. Begrenset havutsikt fra hengekøyene. Ser fram til de neste tre ukene også.
TurboTorill :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar