Uke 3 og 4: There`s a jungel out there.....

På vei til jungelen lar jeg meg fascinere av de skarpe landskapsformene som skjærer seg vei, brå, bratte og ulendte. Likevel mosegrønne og bevokste. Tilfeldig bevokst eller nøye plantet. Vi kjører ned en fjellside som beveger seg i en bue, ned mot dalen og ser i grunnen ut som et krater. Langs veien er det med jevne mellomrom ulike kors. Fra enkle trekors til større mer forseggjorte støpte kors med friske blomster. Vitner om at trafikken her kan være brutal. Jeg og mitt reisefølge har heldigvis funnet beltene i bussetene. Antgelig de eneste i hele bussen med belte. Stor kontrast til norske regler for bruk av belte i bil og buss. Kanskje kunne beltebruk ha redusert noen av de mange korsene langs veien. 
Etter hvert blir vegetasjonen tettere. Og vi er virkelig på tur inn i jungelen. Jeg kjenner gleden og spenningen over jungeloppholdet ta over for den usikkerheten som innimellom dukker opp med alle spørsmålene om hva som venter. Det er varmt å komme av bussen, en annen klam varme enn den i Quito.


Nå er det snart to uker siden jeg kom av bussen i Puyo. Tida har gått så fort, og oppholdet her er nesten over. Jeg bor og jobber sammen andre frivillige her på Yana Cocha Rescue Senter. Dyr som har blitt forsøkt solgt illegalt eller ulovlig holdt som kjæledyr havner her. Noen trenes opp til å gå ut i villmarka igjen, mens andre dessverre er for vant med mennesker og har mistet for mye av innstiktet til å kunne overleve alene og må bli her på senteret resten av livet. Her får de mat et par ganger om dagen og har forholdsvis store bur å boltre seg i. Burene blir rengjort hver dag og har naturlige trær ol for dyrene til å aktivisere seg med. Takket være alle de frivillige som kommer innom senteret og jobber noen uker. Vi som jobber her har betalt selv for å gjøre det. Våre innbetalinger går til mat for oss frivillige, noe administrasjon, noe lønn til faste arbeidere og resten til dyrene og senteret. I fjor på denne tiden gikk jeg med innsamlingsbøsse for Tv-aksjonen til inntekt for regnskogen. I år har jeg betalt for å gjøre en jobb her. Fantastisk å ha økonomisk mulighet og tid til å kunne gjøre dette.

Utsikt fra hengekøya.

Her på Yana Cocha starter dagen for oss frivillige med servert frokost kl 7.30. Brød, stekt egg, frukt eller frokostblandinger. Arbeidsdagen starter kl 08 med fordeling av oppgaver og grupper. Alle er med å kutter frukt og grønnsaker til dyrene, før morgenrunden starter. Det er tre faste ruter med foring og vasking av burene; monkeys, mammols and birds. Etter morgenrunden må foringsbøtter vaskes før ulikt arbeid etter behov gjøres frem til kl 12. Da er det en times pause før lunsj serveres. Ny pause til 14.30 og ettermiddagsrunden. Pausene benyttes til å sove litt, lese en bok i en av hengekøyene eller litt wifitid med de der hjemme. Ettermiddagsrunden er foring av dyrene igjen, med oppkuttet frukt og grønnsaker. Frem til kl 17 er det ulikt arbeid som gjøres. Noe av det vi har gjort er å reparere gjerder, bygge broer til øyer der det bor dyr, bygge løvhytte til fugler osv. Etter endt arbeidsdag er det muligheter for å stikke til nærmeste by, Puyo, ca 10 min med bil unna for å gjøre nødvendig innkjøp eller gå ut å spise. Kanskje ta en dusj før det blir mørkt rundt kl 18-18.30. Middag er ofte rundt kl 19, og den lages av oss frivillige. Litt lesing, skravling eller ulike spill frem til 21-21.30 da de fleste kjenner behovet for å sove. Været har stort sett vært varmt og godt, men vi har hatt vår del med regn, spesielt den første uka. Og på grunn av høy luftfuktighet så tørker ikke klærne til neste dag nødevendigvis. Ikke inne i sovehytta heller. Kanskje til lunsj om det er sol. Litt frustrerende innimellom. Rgnet tar og ofte med seg tordenvær. Og et par kvelder den først uka hadde slikke skrall sammen med lyn som skjærer langt inni beinet.

I helgen tok jeg og Martina, min reisekamerat ned hit og romvenninne, en todagers tur lenger inn i jungelen. Vi gikk til fots inne i jungelen og fikk fortalt om ulike planter brukt til medisinsk bruk. Laget oss krone av blader, de samme som brukes til Panamahatten og ansiktsmaske av leire. Noe padling langs Rio Puyo og tilslutt opp til et utkikkspunkt med flott utsikt over jungelen og Rio Pastaza. Her fra utkikspunktet slengte vi oss ut i ei disse høyt over bakken(se bilde). For et kikk å henge det og ha mange meter ned og samtidig se ut over jungelen. Dagen etter fortsatte vi til fots. Etter 3 timer i klam varm jungel måtte vi av med buksa for å gå videre i ei elv. Lenger framme satte vi fra oss alt og svømte videre i elva frem til en nydelig foss. Det var nesten litt filmaktig og måtte ta seg fram slik for å finne en nydelig foss. 

Den drøye uka jeg har vært her har vært litt utenom det vanlige. En ape og ett dovendyr har dessverre dødd. Begge nylig kommet til senteret og ulike skader gjorde at de ikke klarte seg. Sånn er det dessverre. Et par av pattedyrene (Coatis) har rømt flere ganger, men vi har alltid funnet dem og med godt samarbeid, lokking med frukt har vi fanget dem og fått de på plass. Gjerder utarbeides for å forhindre flere rømninger. En dag skulle vi gjøre utbedringer inne i buret for en liten søt apekatt (Chichico). Disse er fine å ta selfies med fikk jeg høre første dag. Hadde en av dem på skulderen allerede da. Denne uka derimot… Skvatt litt da en av dem hoppet ned på skulderen min, men de er jo ikke så skumle så fortsatte med jobben min. Så begynte klørne å gjøre vondt og jeg prøvde å få den ned og den beit seg godt fast i hånda. Så nå har nakken noen småsår og hånda er hoven. Men det er jo en erfaring å med seg å bli behandlet på senterets klinikk av en veterinær. Sårvask, smertestillende og antibiotika gjør nok nytta og hånda blir bra igjen. To dager senere var hånda bare verre så da ble det besøk på sykehus for litt behandling og mer antibiotika. En må vel ha med noen slike opplevelser også. Men disse apene har ikke bitt noen før, og nå to av oss på en uke. Kanskje det er fullmånen som gjør noe med dyrene. Ei natt ble det andre dovendyret vårt stjålet. Ulike dyr er populære på grunn av overtro om helbredende blod, som kjæledyr eller status for dyrehager. Det er gode penger å tjene for en som kan selge disse dyrene. Men dette er noe senteret her jobber mot. Heldigvis ser det ut til at dyrepolitiet tar disse sakene seriøst. Så natten etter delte vi frivillige oss i patruljegrupper på ulike tidspunkt i løpet av natten. Ingenting mystisk å se denne natten. Vi har en teori om at de har vært innom senteret på dagtid både dagen før de tok dovendyret og dagen etterfor rekognosering. Håper de holder seg langt unna nå og at dovendyret vårt likevel kommer til et godt sted. 

Den "skumle" apesorten er også veldig søt. 

Neste stopp: Galapagos! Mer frivillig arbeid og litt ferie. Gleder meg til den delen av reisen. Men har likevel ikke lyst å reise herifra. Trivelige folk og fine dyr! Men også fordi oppholdet har vært preget av forkjølelse og skade slik at jeg ikke har
fått yte hundre prosent slik jeg vil.

TurboTorill :)