Jeg har forsøkt, men jeg er pr i dag ingen vinterløper. Jeg har prøvd med pigger i skoene, og det var forsåvidt greit, men luftveiene er ikke glad i kulde. Så da blir det innetrening. Lange økter på mølla i jevn fart høres usigelig kjedelig ut. Ingen intervall, bare holde sone 1 gjennom hele økta. For de som ikke er så inne i treningssoner; sone 1 er så sakte at du går raskere, men å holde joggebevegelsen og løpe på så lav intensitet at pulsen holder seg på ca 65% av makspuls skal gi overskudd til å løpe raskere når du kommer til konkurranse, i tillegg til at kroppen vennes på å løpe med jevn fart, over lang tid. Den siste måneden har jeg økt langturøktene. Nå skal kroppen igjen vennes på de lange turene, den skal jo tross alt løpe i mange timer for å komme igjennom en hel maraton. Så jeg har begynt i det små, og øker litt for hver gang. For å få logistikken til å gå opp enkelte uker måtte jeg trene før jobb her en dag. Jeg valgte da mølla, for den var nærmest og enklest. Å trene kl 07 er i tidligste laget for meg, men har en bestemt seg og målet er høyt nok, så klarer en noen slike økter. Regna også med å kunne holde en jevn og lav puls når jeg løp på mølla og fikk en helt jevn fart. Det gikk jo forsåvidt greit det. Men etter 15 min så var jeg allerede lei. Det var ingenting spennende å følge med på verken utenfor vinduet eller på tven på mølla. God løpemusikk gjør meg jo bare gira, så må få laget en liste med rolige låter til disse øktene. Klokka sneglet seg avgårde, og innimelom føltes det som om den stod stille. Men jeg kom igjennom 45 min i jevnt rolig tempo, før jeg måtte dra på jobb. Godt fornøyd med å ha gjennomført så tidlig på morran.
 |
Godt fornøyd med morrasøkta.
Smiler både på innsida og utsida. |
Noe annet ble det når jeg omsider kom meg til friidrettshallen på andre siden av byen. Er jo galskap å drive å kjøre så langt for likevel å trene inne. Men hvilken følelse det er, å løpe fremover og ikke bli stående på samme sted slik som på mølla. Første gang jeg var i hallen, smilte jeg hele turen fordi det var så fantastisk å få løpe fremover. Løpebanen som er lagd av rød tartandekke som er helt nydelig å løpe på, går rundt en håndballbane og noen løpebaner som er bygd opp med dosering i svingene, og det funker dårlig når en løper sakte. Så jeg tar den enslige banen helt ytterst som går rundt alt dette, men der er den også bare 230 m. Det blir noen runder pr kilometer. Men likevel. I dag klarte jeg 30 runder på en time. Og pulsen holdt seg under 70% så det er i nærheten av der jeg skal være. Nesten helt alene i hallen, bare telle runder, og følge med på pulsen. Resten av verden er borte. Løpinga tar all fokus og sender en hærskare av endorfiner ut i kroppen. Og dette er det beste som finnes i hele verden. Her og nå, bare løpe fremover, legge meter for meter bak seg, telle runder og drømme om sol og sommer. For ute pisker vinden, snøen ligger i lufta, men inne er det behagelig varmt, og en får trent slik en vil, uten å være vinterløper.
 |
| Så glad blir man av å løpe fremover. |
 |
| Når været er surt, men du likevel får løpt ei god økt. |
Lykken er en innendørshall, med løpebane.
TurboTorill :)
