Søndag uten motivasjon...

Det er søndag. Klokka nærmer seg 10. Det er stille. Sola skinner inn gjennom vinduene og lukta av nystekte rundstykker brer seg. Tankene går til en lang søndagsfrokost, mens jeg rusler ned trappene for å starte dagen med en løpetur. Den lange frokosten, med de nybakte rundstykkene og en kopp te får noen andre ta seg av i dag. Jeg har etter en intern kamp kommet meg ut. Det var litt tungt i dag, men konkluderte med at det blir nok ikke lettere utover dagen, så det er like greit å starte med engang. For å stå over ei trening uten at jeg er sengeliggende er uaktuelt! Starter med kjapp gange for å vekke kroppen til liv, og forberede den på at det skal jogges. I det tanken slår meg: hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor skal jeg løpe, tidlig en søndag morgen, når jeg kunne ha sovet litt lenger. Kroppen vil ikke. Men tanken skyves vekk til fordel for å nyte sola i ansiktet, og holde fokus på å få riktig fart på beina. Det som ikke vil, det skal! Nysnøen ligger i veikantene, sola varmer, folk smiler, og jeg løper.

Det ble ei brukbar økt likevel. Til tross for motivasjonsfall og ei noe tung treningsuke. Søndagsfrokost med nystekte rundstykker, ble lunsj med nybakt brød i stedet. Nytes samtidig med utfylling av påmeldingsskjema til Trondheim Maraton. Det er like greit å melde seg må med engang. Nå er det ingen vei tilbake. Skulle motivasjonen falle nå, er det ingen alternativer. Det er bare å kjøre på. Så når en på en umotivert dag melder seg på - ja da må jo dette bare gå bra!

En trening og du er hekta…

Jeg bare elsker den følelsen, det er å fylle inn i treningsdagboka. Nok ei økt er fullført, kroppen litt bedre rustet mot målet. Å se rute for rute fylles med tall og kommentarer. Har ikke turt å telle uker og økter igjen ennå. Det er litt for mange, (og litt for kort tid) og kan risikere å føles litt overveldende. Men foreløpig ser jeg bare øktene fly av gårde….  Og når du stiller klokka en lørdag kveld for å ringe kl 08.00 på søndag morgen, fordi du skal rekke løpeturen før andre søndagsavtaler. DA vet du at du er hekta!

Denne søndagen var det klart for et testløp. De første 5 km av Maratonløypa skulle testes ut, sjekke litt puls og tid, for å ha noe mer å jobbe ut fra. Kan vel ikke si at jeg liker å løpe der det er mye folk, så økta ble lagt til kvelden når normale folk holder seg hjemme, og det er bare andre tullete joggere ute. Å holde kontroll på puls, ei løype jeg ikke har prøvd før, få jevn god fart og holde mote oppe er mange ting på engang. Så jeg spurte en godt trent venn om å hjelpe meg litt. Han fikk ansvar for å holde kontrollen på løypa, og hjelpe til med motivasjonen om det ble nødvendig. En presser seg alltid litt ekstra når det er noen med, så da var det i boks. En smule nervøs før vi startet skal jeg lett innrømme at jeg var. Det føles litt ekkelt å få noen til å bli med, på noe du ikke helt føler deg god i. Alle vil jo gjerne imponere andre, uansett. Og det er ikke helt det jeg føler at jeg gjør med løpinga ennå. Men med gode venner, kan man tørre å være ærlig og gjøre slike ting. Fantastisk! Så vi setter i gang. Holder god fart, kanskje litt for god, da pulsen spretter opp i 90% av makspuls rimelig kjapt. Meterne går unna, et ytterpunkt rundes, og i den ene motbakken som er måtte jeg bare roe ned litt. Og får kjapt svar fra sidekamerat: " Det er knapt mulig å jogge roligere enn dette". Jo takk, for den! Men bakken var snart ferdig, og det løsnet igjen etterpå. Og som alltid må en jo avslutte med en skikkelig spurt. Har en mistanke om at noen lot meg vinne den… Resultatet: slitne legger og 38 min på 5 km, kanskje ikke noe å skryte av. Men det er 3 - TRE! - uker siden jeg startet å løpe. Jeg fullførte de 5 kilometrene løpende, om ikke i høy fart, så i hvert fall sammenhengende løpende. Og det var et mål i seg selv. Så får farten komme etter hvert. Jeg hadde nok klart 1 km til om jeg var innstilt på det. Og heldigvis det er mange uker igjen ennå. (Kom innom sidene til Trondheim Maraton, med stort nedtellingsur. Knapt 100 dager igjen..)

Etter litt tøying og en dusj, der en kjenner at de leggmusklene som er tilstede definitivt har fått kjørt seg, kommer konklusjonen seilende: "jeg vil ut å løpe igjen, dette var gøy!". Da vet du at du er på rett spor. Dette funker. Og som sagt: ei trening og du er hekta!

Takk til løpende venn som stilte som fartsholder, løypekartleser og motivator. Hadde ikke fått samme tid om jeg løp alene! :)

TurboTorill :)

Fra null til hundre

Jeg har aldri likt å løpe! Løping var et nødvendig onde som oppvarming før andre aktiviteter som for eksempel håndball. Dra på løpetur for moro skyld? MMMMM sææææærlig! 

For et par år siden kjøpte jeg et par joggesko på tur i København. Når jeg tok de på så fikk jeg lyst til å løpe. Og med motivasjon om å få opp kondisen før den tradisjonelle fotballkampen mot ungdomsskoleelevene rett før skoleslutt, la jeg ut på løpetur. Tok et par intervaller opp nærmeste bakke i lysløypa. En gang i uka, tre uker, fotballkampen kom og gikk. Og vips var løpetreninga for det året over.

Nytt år, ny fotballkamp i sikte. Etter en trening ble det klart at jeg ikke kunne bli med på fotballkampen mot elevene på grunn av sensoroppdrag, og vips var den løpetreninga over. Ble sommer og finværsturer i skog og fjell i stedet.

Utover høsten kom jeg i gang med spinningtimer på treningssenteret igjen. Etter tre års pause. Godt å få syklet igjen, være i gang. En dag rett før påske er det foredrag om å lykkes med treninga til maraton. Så jeg rusler ivei, med tanke om å snappe opp generelle treningstips. "Jeg skal da vel aldri løpe en konkurranse!" Hahaha…sæææærlig... En uke etter, var den tidligere omtalte slitsomme pulsspinnøkta der jeg bestemte meg i treningssørska at jeg skulle stille til start og løpe…..

Sjekka ut foreløpig løypekart for Trondheim Maraton. Hver runde er 10 km. 2 runder høres jo overkommelig ut. Så ser jeg på kartet og kjenner jo gatene. Herlighet det ser langt ut. Og jeg skal TO runder?? De sprekeste FIRE?? Dette er jo galskap. Men forhåpentligvis sunn galskap. En må gjøre noen sprø ting her i livet. Dette er en, og jeg gleder meg!

Etter to uker med trening, inkludert en forkjølelse selvfølgelig. Som om det å starte med løpetrening ikke er utfordring nok, så skal jeg komme meg på trening med litt halvsjaber kropp? Men har jeg bestemt meg, så har jeg bestemt meg, og forsøker å trene forkjølelsen ut av kroppen. For 3.september skal jeg stille til start i Trondheim Maraton.

Løpeerfaring? Null. Konkurranseinstinkt? Oh yes! Motivasjon? Å ja! Helt i hundre!

Fra null til hundre - ikke akkurat km/ t vi snakker om… For så fort går det ikke når jeg løper....

TurboTorill :)

Bildet hentet fra:

http://www.trondheimmaraton.no/wp-content/uploads/2016/02/L%C3%B8ypekart-TM-hel-halv-og-Team-Maraton-.jpg

If you fail to plan, you plan to fail...

Treningsplan, treningsdagbok, intervalløkt, langøkt, kardiotrening, hardøkt, puls, variasjon, mengdetrening, styrketrening, kondisjonstrening, hviledag, restitusjon, treningsapper, treningsprogram.

Treningsord! Mange treningsord, lett å gå i surr. Hvordan skal en legge opp treningen mot en konkurranse? For ikke å snakke om en konkurranse du aldri har deltatt i før, i en gren du knapt har trent i!

Leter en på nett er det lett å gå seg bort i alle ord, anbefalinger og tips. Jeg har alltid vært aktiv med trening; orientering, håndball, dans og sykkel. Jeg har jo litt erfaring og kunnskap selv.  Men likevel, løping har jeg ikke prøvd før. Så da, for å øke sannsynligheten for å lykkes med målet mitt om en 1/2-maraton i Trondheim, i september, bestemte jeg meg for å oppsøke ekspertisen. En av treningsveilederne på treningssenteret har løpt mange maraton. Jeg booker tid.

Treningsveilederen vil gjerne hjelpe meg frem mot Maraton. Vi har 5 måneder til rådighet. 5 måneder fra noe treningsgrunnlag med spinningsykkel i vinter til 2,1 mil løping!!! Her går det ikke an å ligge på latsiden (hvilken side er det forresten… Magen? Ryggen? :) ). Anyway, vi snekrer sammen et program ut fra at det er løping som er fokus, med noe variasjon med sykkel. Variasjon er viktig, og utgangspunkt i det en liker er også viktig. Det stod det på nett også. :) Så nå har jeg en utgangspunktplan klar. Som skal økes på etter hvert. God balanse mellom økter, og hvile. Det er visst ett viktig poeng det der med hvile. Å ha dager uten trening, for å la musklene komme seg igjen og være klar til ny økt. Trening bryter ned, for så å la kroppen bygge opp til noe sterkere. Blir det for mye trening, rekker ikke kroppen å bygge opp til noe sterkere, slik at resultatet ikke blir bedre. Min store utfordring når jeg finner noe jeg liker innen trening, er at jeg vil gjøre det hele tiden, men det skal jeg da ikke gjøre.  Og jeg har jo tross alt en jobb som skal gjøres ordentlig, samt et sosialt liv utenom treningen også. Visstnok viktig å tenke på total belastningen også. Så med det er det viktig å holde seg til planen. Stick to the plan. Som forøvrig er tilgjengelig både fra pc og telefon. Lett å føre resultater og holde oversikt. 

Planen er klar! Så kan jeg i hvert fall ikke skylde på det, om jeg ikke kommer i mål i september. Jeg er god på planlegging, spørsmålet er om jeg er god på å følge planen…. To be continued. :)

TurboTorill