Så langt har både 5
og 10 km blitt testet ut i maratonløypa. Nå var det 15 kilometer som stod for
tur. En lengde jeg aldri har løpt før, men også denne gang er testløpkongen Ole
Petter med som fartsholder og motivator. Testløpene har flere formål. De skal
se at jeg er på rett vei, at treninga fungerer, så langt har det også vært
økning i lengde samt at jeg skal bli kjent i løypa. Det blir antagelig litt
lettere å løpe konkurransen når en vet hva som kommer, og på noen steder har
noen artige kommentarer eller hendelser knyttet til tidligere runder. Som der
den sure mannen stod med flatt dekk og ikke tok spøken om at han burde tatt med
slange. De forrige testløpene har vært fra start, nå vrir jeg og starter midt
i, og får øvd på spurten tilslutt. Neste gang blir det full rulle fra start til
mål i to runder. Jeg har aldri stilt til start i et testløp eller annet løp med
så stor selvtillit som i dag. Det er bare 1km lengre enn det jeg har løpt på
treningstur før, og alle løp/testløp har gått over all forventning, så hvorfor
ikke dette også. Tenker jeg før start…
Den siste uka har
fokuset vært på St.Olavsloppet, og det har blitt trent høyere tempo og mer
bakker. Nå er vi tilbake på lengre turer, lavere fart og pratetempo. Det skulle
være pratetempo. Etter 2 km har vi en snittfart på 6.3 min/km. Det må jo være
ny rekord i seg selv. Så artig!! :) Ny temporekord, men altså….. Det er 13 km
igjen. Jeg klarer aldri å holde dette i 13 km til. Eller? Fornuften sier at vi
må roe ned. Men det er så flatt og fint, eller det går litt slak oppover, men det tenker vi ikke så mye på. Beina går av
seg selv. Klokka piper for passert 86% av makspuls. Alle alarmklokker går på at
tempo er for høyt. Vi prøver å legge inn litt prat, kanskje tempo går ned av
seg selv? Mmm… Særlig! Første 5 km går unna på 33 min. Det hadde vi jo en runde
på sist også. Vi legger inn en drikkestasjon og går kjapt mens det drikkes.
Vann altså. Ny 5 km. Tempoet er ørlite grann lavere. Men kilometrene flyger av
gårde. "Det er jo ikke sånn at du skal sette rekorder i dag da.
Eller?" Fartsholderen prøver seg på å roe tempo. Men det er jo nettopp det
det er. Det er jo tross alt et testløp! Et
løp mot meg selv og mine tider. Et løp for å presse enda en grense. Det
er en konkurranse mot meg selv, dagens meg mot den tidligere versjonen, der
dagens skal være best! "Men vi blir jo fortere ferdig om tempoet er høyt
da". Tror noen vil komme til mål jeg. Klarer vi å komme under tidligere
resultater på denne runden? Føler at den første halvdelen i løypa er noe
seigere enn den siste. Jo da. 35 min nå (tidligere 38 og 37). 10 kmtida fra
sist er slått med 2 minutt. Ny drikkestasjon. Praktisk med drikkebelte og kan
legge inn drikkestasjoner når en vil. Øve på å gå og drikke, ta inn væske og få
ny energi.
Tempoet har naturlig
nok falt litt på de siste 5 kilometrene. Det ble en veldig hard åpning.
Underveis settes også i dag målet om å komme under 7 min/ km, slik det også var
på St.Olavsloppet, men da var etappen vesentlig kortere. Inn mot byen møter vi
enda en mann som går tur med sykkelen. Kan se ut som at også denne mannen
skulle tatt med en ekstra slange. Er det noe som går? Har noen spredd
tegnestifter på gata? Vi trenger heldigvis ikke slange og løper rolig videre.
Det har blitt litt roligere nå. Lårene vil liksom ikke løfte beina lenger. Er
knapt så du får et papirark under skosålene når de løftes. Kommer vi i mål? Det
frister ørlite å bare ta snarveien med brua over Nidelva og tilbake til bilen.
Samvittigheten slår inn og forteller oss at det er bare å løpe videre. At det
går an å være så sliten i beina, vi er jo ikke fremme ennå. Slår åpningen så
hardt tilbake, at vi ikke kommer rundt? Pulsklokka piper febrilsk. Tror den er
skuffa over at jeg slo av lyden under St.Olavsloppet og nå vil den hevne seg
ved å pipe litt ekstra. Selv om det gjør vondt må vi bare videre. Har lovet meg
selv å smile til de jeg møter, de skal jo skjønne at dette er gøy. For det er
det altså! Smilet er nok noe krampaktig, men de skal ikke få se hvor vondt det
gjør nå. Selv om det er 15 km nede på Marinen, må vi ta hele innspurten inn til
Torvet. Men i det vi kommer inn på Marinen, vil jeg bare legge meg ned i sola.
Men det går ikke. Det er ikke noe alternativ å stoppe nå! Jeg skal helt inn til
mål. Det er ikke rett før målstreken at du bryter. Du fullfører uansett hvor
sliten du er. Så gøy det var med heiagjeng på St.Olavsloppet. Enn om noen hadde
tatt imot oss når vi kom i dag også? Kanskje vi får til det til neste
løp/trening? 15 km passeres og klokka viser 1t 44 min. Det er 36 min på siste 5
km og 1 min raskere enn de 14 km jeg løp for et par uker siden. I glede av at
tida ble så bra henter jeg ut litt krefter til. Marinen forseres, vinker til
noen kjente men kan ikke stoppe og prate nå. Nidarosdomen passeres i turisttempo,
uten kamera, og det er bare Munkegata ned til Torvet igjen. Jeg gir på litt
til, beina skjelver. Holder de meg helt frem? Vil jeg falle om her midt i
sentrum, blant alle turistene? Det må ikke skje, jeg må klare å holde meg på
beina helt inn. Tempoet øker. Lagkameraten ligger litt foran. Jeg må bare opp
på sida. I det jeg kommer opp på sida, svarer han og legger seg litt foran. Jeg
kommer opp på sida. Og slik fortsetter vi, helt til målstreken dukker opp,
hånda på gjerdestolpen og føttene bare synker sammen. Jeg kom i mål, vi klarte
det! Så godt, samtidig så fysisk vondt. Tror faktisk løpekameraten også er
sliten i dag. Vi kom i mål, og takket være tempoøkninga siste strekket kom vi
akkurat under 7 min/km. 6,59! Det er jo under. :) Takk for hjelpa, Ole Petter!
Og snittpulsen? 85% i nesten 2 timer. Det er ikke rart beina er gåen, og
kroppen bare vil legge seg ned.
Dette var 15. Jeg
skal ha 5 til. Det var veldig tungt i dag, orker jeg 5 til? Jeg har to valg;
jeg kan gi meg og si at dette ble for tøft, eller fortsette å trene. Alle som
kjenner meg vet hva jeg velger. Og at det i realiteten ikke er noe valg. Det er
en motivasjon, og en inspirasjon. Frem til nå har alt gått som en lek. Kanskje
er det nå jobben begynner, der jeg må presse kroppen, frem til nå har jeg bare
hentet ut det som har bodd i den fra før? Jeg er uansett klar! Klar for å leke
meg gjennom den jobben. Hjemme venter et skumbad for ømme bein. Og jeg ser
allerede frem til neste tur! Hvor skal den gå? Følg med så får du se. :)
TurboTorill :)
Forresten: om du har
lyst å øve på å være heiagjeng, er 20 km testløpet en fin plass å øve. Tar også
imot motivatorer og heiagjeng på andre treningsturer. Ta kontakt da! :)