Quito Festival og hjemreise

Quito

Turen går mot slutten, og det er både trist og godt. De siste dagene brukes i Quito. Her er det festival i forbindelse med Quitos grunnleggelse 6.desember. Jeg har besøkt det lokale håndtverksmarkedet for siste julegaver og handel til meg selv. Ulike utekonserter gratis for alle. Og et yrende folkeliv. Besøkte Parque La Carolina, en stor flott park med masse liv og store flater for ulike idretter. Dette hadde vært noe for Nidarø og Trondheim Kommune. Snedig å se folk handle juletrær her... Artig å komme tilbake til Quito etter så mange uker andre steder, og møte byen med nye og mer erfrarne reiseøyne.

Har sett en del strender de siste ukene og når jeg ser bølgene slå mot land kommer Petter Wavolds sangstrofe opp "Æ ser bølgan slår mot land, alle vonde minna skylles bort med sand" Etter denne har rullet rundt i noen uker kommer flere strofer; "I den tida som har gått, har æ opplevd myttji flott, sjøl om lengseln ofte bli for stor". Og det er helt sant, på de 2 månedene jeg har vært på reise har jeg opplevd mye, erfart masse og mange tanker er satt i sving. Petter Wavold fortsetter; omtrent som "Æ lengte hjem, æ lengte hjem. Te fjell og fjord, men mest av alt, te byen der æ bor". Og nå etter 2 måneder med skole og jobb og to uker med ferie begynner jeg å bli klar for å reise hjem. Hjem til fjell og fjorder og Trondheim, til å bruke det norske landskapet og nyte det. Til snøen som har kommet overraskende tidlig i år i følge rapporter hjemmefra, selv om hodet mitt er på sommer og forventer høst når jeg kommer hjem. Spørs om det blir ett kuldesjokk og tid for aklimatisering i Norge, hvis snøen fortsatt er der, kaldere blir det ihvertfall. Ikke bikinivær i Trondheim nå. Selv om et par dager i Quito har gitt en liten forsmak med regn og kaldere vær enn Galapagos. Etter en uke med sjøsyketabletter og bo i ett miljø som alltid rører seg og et par dager i høyden med et lite anfall av høydesyke er jeg også veldig klar for å komme hjem til en leilighet som står stille på et behagelig høydenivå over havet. Jeg er klar for å reise hjem til familie og venner, til julefeiring og hverdagsbesøk med vafler. Hjem til MIN leilighet med MITT kjøkken, kjøkkenutstyr og all annen luksus som vaskemaskin og oppvaskmaskin, tven og netflixen (håndball-EM, The Julekalender og julefilmer) og generelt varmvann til all bruk. Og ikke minst ser jeg fram mot å jobbe igjen. Jungelen og skogen har mange jobbrutiner og oppgaver som passer meg godt. Men to timer pause til lunsj kan bli langdrygt om du ikke kan sove i hengekøya, og jeg er nok litt rastløs samt at jeg ser frem mot å ta i ett tak. Det blir spennende å prøve ut blomsterjobben frem mot jul og det vil nok være en stor overgang fra langsomme dager til folks julehandel av blomster. Men jeg er klar, tror jeg da. 

Noe jeg kommer til å savne er tannpussen ute under stjernene. Men det er godt å dusje innendørs uten mygg og skynde seg før mørket. Jeg har vært vant med ulike definisjoner av varmtvann i dusjen, men når jeg kom til Quito og mine venners leilighet kom jeg på hva en god varm dusj egentlig er. Og en blir fort vant med ting. I skogen var myggmiddel en nødvendighet og du tenkte ikke mer på det. Når jeg ikke trenger det så kjenner jeg hvor godt det er å slippe å ha på med engang en kommer ut fra dusjen, i det du står opp helst inne i myggteltet.

Når jeg fløy fra Galapagosøyene og inn over storbyene Gayaquil og Quito så jeg den store kontrasten mellom storbyene og øylivet. Og naturen understreker noe ved fastlandets røffe kanter med dype daler mot øyenes flate rolige struktur. Et rolig øyliv imot den hektiske storbyen med dens store levekårskontraster. Forskjellene på bygningsmassen. Og jeg tenker litt på vår egen normale hverdag som for flertallet her er som en utrolig luksus. En luksus nordmenn tar for gitt og mange ikke prissetter nok. En luksus vi hele tiden jager etter å få enda mer av. På Galapagosøyene prøver de å holde forurensning og fotavtrykkene nede. Derfor får ingen kjøpe nye biler. Familiene trykker seg sammen på den ene mopeden/scooteren de har, og må ellers ta taxi eller helst gå. Det er ikke et spørsmål om diesel eller elektisk, Skoda eller BMW. Det er mye ris og grønnsaker og lite rødt kjøtt. Gjør vi nok for å holde våre egne fotavtrykk nede? Selv om de gjør mye godt for naturen på Galapagos er de også påvirket av klimaendringene. Regn som uteblir. Jeg innrømmer lett at jeg ser frem mot litt godt rødt kjøtt igjen, og har ingen planer om å bli vegetarianer. Eller veganer som en amerikaner jeg møtte er, han ble det fordi han ville begrense noe av sitt fotavtrykk. Det er rett å slett imponerende. Men kanskje er det andre småting jeg kan gjøre. Som å vente med å kjøpe ny tv til den andre slutter å virke, ikke kjøpe større bare fordi naboen har det og fordi jeg kan. 

Avreise Baltra

  

Her i Ecuador har jeg fått prøvd alt; storby, jungel, dyr, planter, skog, øyliv. Egenferie, cruisegruppe, reise med nye venner. Ecuador har alt, akkurat som slagordet deres sier: All you need is ecuador. Jeg har hatt fantastiske uker, med så mange erfaringer og opplevelser. Og jeg vil virkelig savne all den ferske frukten til alle måltider. Møtt mange nye mennesker, fra alle verdens kanter (ganske gøy å diskutere politikk med folk fra ulike land, og klart presidentvalget i USA sett fra de ulike nasjonalitetenes perspektiv har vært interessant), og noe av disse er kanskje varige vennskap. Jeg har fått en masse inntrykk som hjernen prøver å bearbeide og som setter igang refleksjoner rundt eget og andres liv. Noen tanker er kanskje tilstede i øyeblikket, mens andre vil være der når jeg kommer hjem og kan sette de ut i livet og endre noe. Hva som er hva vet jeg ikke nå. Men at denne reisen har endret endel hos meg er det ingen tvil om. Forhåpentligvis bare til det bedre. Det har vært en vellykket tur som jeg aldri vil glemme og som jeg er utrolig glad for at jeg tok. Tok meg tid til og råd til. Evig takknemlig for at jeg fikk muligheten og tok den da den kom!

TurboTorill :) 

Uke 10: Galapagoscruise

Ei ukes båtcruise mellom Galapagosøyene går mot slutten. Og på mange måter den perfekte avslutningen på min nesten 3 måneder lange Ecuadorreise. Alt på ett sted og aktivitet etter aktivitet er linjet opp. Her er det ingen dødtid, men mest mulig effektivitet. Så effektive at vi en dag dro ut på en tur rundt i lavalandskapet på en av øyene allerede klokka 6 før frokost, fordi guiden ville være først og gi oss mest mulig rom til å bli alene uten andre cruisegrupper. Seiling mellom øyene er stort sett lagt til natten slik at vi får utnyttet dagene mest mulig til å utforske øyene. Vi har vært i land på mange øyer, noen flere ganger og sett ulike sider av dem. På land får vi informasjon om og ser dyreliv, planter og lavaformasjoner. Og det er interessant å se lavaen på de nyeste øyene, kontra de eldste. Hvor er det mye erosjon og hvor har saltvannet ennå ikke fått tak og endret så mye. Hver øy har sine dyr og planter, og det er interessant å se for eksempel på kaktusene hvordan de har utviklet seg ulikt. Fra å være den samme type kaktus er den på noen øyer høye som trær med glatt stamme, fordi det er mange iguaner på øya og den spiser kaktus. Ved å ha kaktusbladene langt oppe og glatte stammer når ikke iguanaene bladene og kaktusen får være i fred. Mens på andre øyer med mye vind og lite iguanaer er kaktusen som busker, fordi det beskytter mer mot vinden og det er ingen iguaner som spiser bladene. Dette er den naturlige utvikingen av planter, og kan sees så godt på Galapagos, fordi øyene er veldig lukkede økosystem.

Dyrelivet består hovedsaklig av land- og vanniguaner. Som faktisk kommer fra landiguaner en gang for lenge siden. Men noen lærte seg å svømme og fange mat i vannet, og dermed overlevde de på øyer med lite beplantning og en ny art oppstod. Ulike skilpaddetyper som er forskjellig fra de ulike øyene. Hver øy har sin spesielle kjempeskilpadde. Som er kjempe! Havskilpaddene er like overalt. En av snorkleturene vi hadde var det så mye havskilpadder at det var vanskelig å komme utav. Kræsjet med en når jeg skulle ut av vannet, og en annen prøvde å spise av svømmeføttene mine ble jeg fortalt etterpå. Det finnes også drøssevis av ulike fugler, Blue footed boobie, Frigate (som lå seilende over båten på en av turene), finker, flightless comorant, flamingo og min favoritt som det finnes få av her på Galapagos er en av de fuglene som ikke kan fly, pingvin! (Vi så både eksotiske flamingo og ikke-eksotiske pingvin på samme øy...) Galapagospingvin er den nordligste pingvinarten og det finnes ikke mange av dem. Men jeg var heldig å fikk se flere av dem. Og ikke nok med det. Samme dag fikk vi se flere spekkhoggere leke i bukta vi var ankret opp i. Vi kastet oss i de små gummibåtene som brukes til og fra land, og tok opp jakten på disse flotte og sjeldne dyrene her, langt utenfor sesong for å se dem rundt Galapagos. 

Frigatebirds over båten under seiling.

Etter min første snorkleerfaring utenfor Kicker Rock ved San Cristobal (eget blogginnlegg), har jeg snorklet flere ganger. Jeg fikk en hard start med mye bølger, men alle de andre turene jeg har hatt i denne nydelige verdenen har vært roligere. Med flere forsøk, erfaring har jeg blitt mer komfortabel i vannet og kan nyte denne "nye" verdenen. Jeg er fortsatt imponert over meg selv hver gang jeg svømmer rundt med hodet under vann. Hardt konsentrert om å puste riktig, hele tiden sjekke at masken sitter og snorkelen går oppover. Men mer og mer nyter jeg å bare flyte rundt å se dyrelivet. Duve med bølgene slik fiskene gjør. Fisk i alle mulige farger og kombinasjoner. Blå, gul og rød på samme art. Lilla og oransje, glassaktige og ikke minst de fargerike sjøstjernene. Store, kompakte og små med lange armer. Noen av dem ser ut som en stjerneformet appelsin med nellikspiker. Så artig å bruke tid å bare beundre dyrenes svømmeteknikker og farger. Fikk se en vanniguana spise algene på bunnen ett sted. Fasinerende. Det har virkelig åpnet seg en ny verden for meg. Engang streifet det meg at jeg kanskje skulle prøve å dykke engang. Men ikke ennå, kanskje om en 20 år eller noe... 

En dag tok vi oss opp til krateret på vulkanen Sierra Negra på øya Isabela. Vulkanen hadde utbrudd senest i 2005. Men viser ingen tegn til altivitet nå. Vulkanene her er ikke eksplosive som spruter lava ut fra hele krateret, men fra deler av krateret velter lava opp og renner utover. Vi kunne ut fra vegetasjon i krateret se spor av ulike utbrudd. Der det siste utbruddet var er det helt svart, og på avstand ser det nesten ut som en asfaltert flate. 

Kratwer på Sierra Negra

På mange av øyene vi besøkte har de selvsagt strender. Noen steinete og harde, andre myke som mel og bare herlige. En av disse stendene var også  helt svart. En av få svarte strender her, de fleste er jo hvite av skjell ol. Men likevel, den mest fasinerende stranda var den røde på Rabida Island. En av grunnene til at jeg valgte akkuret denne cruiserunden. Rødbrun, både steinete og myk, glitret som diamanter. Må bare sees. Dette var også siste heldag av cruiset og siste snorklested. Et perfekt sted å avslutte denne reisen. Virkelig glede over å få se og oppleve alt dette, og ikke minst å større grad mestre snorklingen.

Rabida island

Cruiselivet på Galapagos er ikke så luksuriøst som det høres ut. Det er ikke Hurtigruta akkurat. En liten båt med 3 dekk, 8 tomannslugarer. Heldig for meg så kom bare 15 stk med på turen og jeg fikk lugaren for meg selv. Og den er bitte liten. 3 måltid om dagen, og proppet full med aktiviteter hele tiden. Enten til lands, sightseeing fra gummibåtene eller snorkling. Lite tid til å bare sitte i ro og se eller lese en bok. Etter middag var de fleste slitne og gikk og la seg tidlig. Et par kvelder spilte noen av oss Yatzy (var et godt trekk å ta med meg det), med 7 stk og flere som ikke har spilt før så tar det tid. En annen kveld var det bare 2 av oss som spilte. Hovedsaklig for å fokusere på noe annet enn at båten gynget kraftig. Men det var tydelig på valgene av terninger at vi var ikke helt konsentrert om spillet. Sjøsyketabletter var virkelig nødvendig for min del. Om så det  bare var en del mentaleffekt. Jeg er virkelig ingen sjøløve, og båtlivet er ikke noe for meg. Det er godt å endelig ha beina på landjorda igjen. Straks klar for flyavgang tilbake til fastlandet og Quito, noen dager før retur til Norge. 

Selv om det er godt å være på land, er jeg glad jeg tok dette cruiset. Så mange inntrykk og opplevelser at det er vanskelig å skille dem fra hverandre. Men det har vært som en drøm å få være her i dette paradiset. Dyrt, men virkelig verd det! 

Kjapt tilslutt; øyene og stedene vi besøkte for de som vil se på kartet: San Cristobal, Plaza Sur, Santa Fe, Santa Cruz, Isabela (Sierra Negra, Punta Moreno, Bahia Elizabeth, Punta Vicente Roca), Fernandina, Santiago, Rabida, Seymore Norte.

TurboTorill :)