Quito Festival og hjemreise

Quito

Turen går mot slutten, og det er både trist og godt. De siste dagene brukes i Quito. Her er det festival i forbindelse med Quitos grunnleggelse 6.desember. Jeg har besøkt det lokale håndtverksmarkedet for siste julegaver og handel til meg selv. Ulike utekonserter gratis for alle. Og et yrende folkeliv. Besøkte Parque La Carolina, en stor flott park med masse liv og store flater for ulike idretter. Dette hadde vært noe for Nidarø og Trondheim Kommune. Snedig å se folk handle juletrær her... Artig å komme tilbake til Quito etter så mange uker andre steder, og møte byen med nye og mer erfrarne reiseøyne.

Har sett en del strender de siste ukene og når jeg ser bølgene slå mot land kommer Petter Wavolds sangstrofe opp "Æ ser bølgan slår mot land, alle vonde minna skylles bort med sand" Etter denne har rullet rundt i noen uker kommer flere strofer; "I den tida som har gått, har æ opplevd myttji flott, sjøl om lengseln ofte bli for stor". Og det er helt sant, på de 2 månedene jeg har vært på reise har jeg opplevd mye, erfart masse og mange tanker er satt i sving. Petter Wavold fortsetter; omtrent som "Æ lengte hjem, æ lengte hjem. Te fjell og fjord, men mest av alt, te byen der æ bor". Og nå etter 2 måneder med skole og jobb og to uker med ferie begynner jeg å bli klar for å reise hjem. Hjem til fjell og fjorder og Trondheim, til å bruke det norske landskapet og nyte det. Til snøen som har kommet overraskende tidlig i år i følge rapporter hjemmefra, selv om hodet mitt er på sommer og forventer høst når jeg kommer hjem. Spørs om det blir ett kuldesjokk og tid for aklimatisering i Norge, hvis snøen fortsatt er der, kaldere blir det ihvertfall. Ikke bikinivær i Trondheim nå. Selv om et par dager i Quito har gitt en liten forsmak med regn og kaldere vær enn Galapagos. Etter en uke med sjøsyketabletter og bo i ett miljø som alltid rører seg og et par dager i høyden med et lite anfall av høydesyke er jeg også veldig klar for å komme hjem til en leilighet som står stille på et behagelig høydenivå over havet. Jeg er klar for å reise hjem til familie og venner, til julefeiring og hverdagsbesøk med vafler. Hjem til MIN leilighet med MITT kjøkken, kjøkkenutstyr og all annen luksus som vaskemaskin og oppvaskmaskin, tven og netflixen (håndball-EM, The Julekalender og julefilmer) og generelt varmvann til all bruk. Og ikke minst ser jeg fram mot å jobbe igjen. Jungelen og skogen har mange jobbrutiner og oppgaver som passer meg godt. Men to timer pause til lunsj kan bli langdrygt om du ikke kan sove i hengekøya, og jeg er nok litt rastløs samt at jeg ser frem mot å ta i ett tak. Det blir spennende å prøve ut blomsterjobben frem mot jul og det vil nok være en stor overgang fra langsomme dager til folks julehandel av blomster. Men jeg er klar, tror jeg da. 

Noe jeg kommer til å savne er tannpussen ute under stjernene. Men det er godt å dusje innendørs uten mygg og skynde seg før mørket. Jeg har vært vant med ulike definisjoner av varmtvann i dusjen, men når jeg kom til Quito og mine venners leilighet kom jeg på hva en god varm dusj egentlig er. Og en blir fort vant med ting. I skogen var myggmiddel en nødvendighet og du tenkte ikke mer på det. Når jeg ikke trenger det så kjenner jeg hvor godt det er å slippe å ha på med engang en kommer ut fra dusjen, i det du står opp helst inne i myggteltet.

Når jeg fløy fra Galapagosøyene og inn over storbyene Gayaquil og Quito så jeg den store kontrasten mellom storbyene og øylivet. Og naturen understreker noe ved fastlandets røffe kanter med dype daler mot øyenes flate rolige struktur. Et rolig øyliv imot den hektiske storbyen med dens store levekårskontraster. Forskjellene på bygningsmassen. Og jeg tenker litt på vår egen normale hverdag som for flertallet her er som en utrolig luksus. En luksus nordmenn tar for gitt og mange ikke prissetter nok. En luksus vi hele tiden jager etter å få enda mer av. På Galapagosøyene prøver de å holde forurensning og fotavtrykkene nede. Derfor får ingen kjøpe nye biler. Familiene trykker seg sammen på den ene mopeden/scooteren de har, og må ellers ta taxi eller helst gå. Det er ikke et spørsmål om diesel eller elektisk, Skoda eller BMW. Det er mye ris og grønnsaker og lite rødt kjøtt. Gjør vi nok for å holde våre egne fotavtrykk nede? Selv om de gjør mye godt for naturen på Galapagos er de også påvirket av klimaendringene. Regn som uteblir. Jeg innrømmer lett at jeg ser frem mot litt godt rødt kjøtt igjen, og har ingen planer om å bli vegetarianer. Eller veganer som en amerikaner jeg møtte er, han ble det fordi han ville begrense noe av sitt fotavtrykk. Det er rett å slett imponerende. Men kanskje er det andre småting jeg kan gjøre. Som å vente med å kjøpe ny tv til den andre slutter å virke, ikke kjøpe større bare fordi naboen har det og fordi jeg kan. 

Avreise Baltra

  

Her i Ecuador har jeg fått prøvd alt; storby, jungel, dyr, planter, skog, øyliv. Egenferie, cruisegruppe, reise med nye venner. Ecuador har alt, akkurat som slagordet deres sier: All you need is ecuador. Jeg har hatt fantastiske uker, med så mange erfaringer og opplevelser. Og jeg vil virkelig savne all den ferske frukten til alle måltider. Møtt mange nye mennesker, fra alle verdens kanter (ganske gøy å diskutere politikk med folk fra ulike land, og klart presidentvalget i USA sett fra de ulike nasjonalitetenes perspektiv har vært interessant), og noe av disse er kanskje varige vennskap. Jeg har fått en masse inntrykk som hjernen prøver å bearbeide og som setter igang refleksjoner rundt eget og andres liv. Noen tanker er kanskje tilstede i øyeblikket, mens andre vil være der når jeg kommer hjem og kan sette de ut i livet og endre noe. Hva som er hva vet jeg ikke nå. Men at denne reisen har endret endel hos meg er det ingen tvil om. Forhåpentligvis bare til det bedre. Det har vært en vellykket tur som jeg aldri vil glemme og som jeg er utrolig glad for at jeg tok. Tok meg tid til og råd til. Evig takknemlig for at jeg fikk muligheten og tok den da den kom!

TurboTorill :)