søndag 10. april 2016

Fra null til hundre

Jeg har aldri likt å løpe! Løping var et nødvendig onde som oppvarming før andre aktiviteter som for eksempel håndball. Dra på løpetur for moro skyld? MMMMM sææææærlig! 
For et par år siden kjøpte jeg et par joggesko på tur i København. Når jeg tok de på så fikk jeg lyst til å løpe. Og med motivasjon om å få opp kondisen før den tradisjonelle fotballkampen mot ungdomsskoleelevene rett før skoleslutt, la jeg ut på løpetur. Tok et par intervaller opp nærmeste bakke i lysløypa. En gang i uka, tre uker, fotballkampen kom og gikk. Og vips var løpetreninga for det året over.
Nytt år, ny fotballkamp i sikte. Etter en trening ble det klart at jeg ikke kunne bli med på fotballkampen mot elevene på grunn av sensoroppdrag, og vips var den løpetreninga over. Ble sommer og finværsturer i skog og fjell i stedet.
Utover høsten kom jeg i gang med spinningtimer på treningssenteret igjen. Etter tre års pause. Godt å få syklet igjen, være i gang. En dag rett før påske er det foredrag om å lykkes med treninga til maraton. Så jeg rusler ivei, med tanke om å snappe opp generelle treningstips. "Jeg skal da vel aldri løpe en konkurranse!" Hahaha…sæææærlig... En uke etter, var den tidligere omtalte slitsomme pulsspinnøkta der jeg bestemte meg i treningssørska at jeg skulle stille til start og løpe…..


Sjekka ut foreløpig løypekart for Trondheim Maraton. Hver runde er 10 km. 2 runder høres jo overkommelig ut. Så ser jeg på kartet og kjenner jo gatene. Herlighet det ser langt ut. Og jeg skal TO runder?? De sprekeste FIRE?? Dette er jo galskap. Men forhåpentligvis sunn galskap. En må gjøre noen sprø ting her i livet. Dette er en, og jeg gleder meg!

Etter to uker med trening, inkludert en forkjølelse selvfølgelig. Som om det å starte med løpetrening ikke er utfordring nok, så skal jeg komme meg på trening med litt halvsjaber kropp? Men har jeg bestemt meg, så har jeg bestemt meg, og forsøker å trene forkjølelsen ut av kroppen. For 3.september skal jeg stille til start i Trondheim Maraton.





Løpeerfaring? Null. Konkurranseinstinkt? Oh yes! Motivasjon? Å ja! Helt i hundre!
Fra null til hundre - ikke akkurat km/ t vi snakker om… For så fort går det ikke når jeg løper....



TurboTorill :)



Bildet hentet fra:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar