Dagen før dagen....

Farge og startnr i år. 

Det er dagen før dagen. Og ett år siden sist. Men er jeg blitt bedre? Sånn som året har blitt og nevnt mange ganger før, så føler jeg meg usikker på akkurat det. Jeg kjenner meg jo sterkere, men de siste løpene har ikke vist at jeg har blitt noe raskere. Kanskje jeg overpresterte i fjor? I følge en reportasje i "Kondis nr. 6/2017" kan en finne halvmaratonfarta si med en formel/ regresjonsligning og utgangspunkt i terskelfarta. Altså farta du kan ha uten å stivne i lårene, med en gang. Der du klarer å gi nok oksygen til musklene for at melkesyra forbrennes. Jeg målte laktatterskelen i vinter så med formelen: forventet sluttid på halvmaraton =242,41- (10,81 x terskelfart km/t) fant jeg ut at min tid vil bli 2t og 25 min. Og det var jo den tida jeg ønska meg i fjor. Det burde jo da være mulig i år. Men samtidig, å forbedre tida med ca 10 min er ganske mye. Et halvt minutt bedre pr km høres kanskje ikke mye ut. Men over et langt løp er det likevel en del. Men i morgen får vi svaret. Med startnr 2149, i mål sånn ca kl 17. Hovedmål er gjennomføring, dernest å slå meg selv fra i fjor og alt bedre enn det er meget godt. 

Dagen før er studiesamlingens siste dag. Det har vært tre innholdsrike dager, og lite rom for å tenke på maraton. Så nå på toget hjem må hodet skifte fokus, siste treningsøkt skal gjøres og en god middag venter etterpå. Før de siste forberedelsene legges. Bekreftelser på drikkelangere, finne klær og sove godt. Jeg starter jo ikke før 14.24, så det er nesten for god tid i morgen. Måltidene før løpet må planlegges og så må jeg mentalt gå inn i bobla. 

Ønsk meg lykke til, møt opp å hei meg fram. Både heiagjenger som jeg vet om og som jeg ikke vet noe om er flott, en kan ikke roe ned om det plutselig er heiere rundt omkring. Sier tilslutt, som dette t-skjortetrykket: "Any idiot can run, but it takes a special kind of idiot to run a half marathon".

TurboTorill:)