Helmaraton? Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert!

Halvmaraton i Trondheim er over. Løpet ble godt gjennomført med tilnærmet samme fart i over 2 mil. Føttene var satt på ett tempo, og det holdt de. Mer eller mindre. Så gjennomføringen er er jeg fornøyd med, tida ble akkurat innafor det som var målet. Støtteapparatet fungerte, så alt i alt var det en god dag. Sliten etterpå (heldigvis), og rimelig stiv i hoftene på jobb på mandag. Alt som seg hør og bør. Ei lita uke senere, på vei hjem fra første økt etter halvmaraton kjører jeg forbi en traktor på ett jorde. Og det slår meg hvor vakkert dette er. Det er en flott traktor i høstsol.. Øøhh..  HÆ? Traktoren liksom? Skjønner plutselig bønder som synes traktoren er det flotteste de har. Skulle stoppa å tatt bilde av den, men de fleste ville vel ha sett en vanlig traktor...  Men det var en flott traktor, i sitt rette element. Vel hjemme bobler energien over under middagslagingen så det danses og synges for full musikk. Å løpe halvmaraton gir virkelig overskudd! Kan anbefales, det altså. Angrer på at jeg ikke stoppa og tok det bildet....

Bilde av jordet med traktoren, etter at traktoren har kjørt. 

Når vi ser på resultatene i år sammenlignet med i fjor ser det ut til at fjorårshøsten var veldig gode, spesielt med tanke på den korte treningsperioden i forkant. Våren i år kom med stadig nye rekorder, og det ble det jo på halvmaraton og, før den rekka stoppet, eller tok pause som jeg velger å tro, ved høstens 3-vannsløp.  Men 3-vannsløpene er forhåpentligvis ikke over, og det kommer nye løp så rekordene har gode muligheter for å komme igjen. 

For planen nå er jo helmaraton. Og det er jo noe jeg ikke har prøvd før. Og jeg vil på nytt løpe lengder jeg aldri har løpt før. Nye milepæler skal nås. Og det gir jo bøttevis av nye rekorder. Som Pippi sier "det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert". Hvor? Jo, Tromsø. Hvorfor i alle dager i Tromsø? Jo, fordi når jeg bestemte meg for maratonløping i mars i fjor, og bloggen ble til måtte jeg jo finne en maraton på T for å fullføre bokstavrimet: TurboTorill Trener Til..... og Tromsø var den første jeg fant. Men siden den var i juni, og vi allerede var kommet til mars, var det vel kort tid. Så fant jeg Trondheim og bloggtittelen ble komplett. Og veldig fint med hjemmebane. Men Tromsø har liksom alltid hengt litt i lufta. Og da jeg fant ut at den går på natta under midnattsolen, så må jeg jo prøve noe slikt spektakulært. Satser på å se midnattsola ihvertfall da. Det må kanskje bli en maraton der jeg tar meg tid til å ta ett par bilder underveis. At den egentlig heter Midnight Sun Marathon og ikke passer inn i T-konseptet får så være. Jeg må bare prøve noe sånt, noe annerledes. "Alle" skal jo til utlandet, men midnattsol er jo spesielt nok og Tromsø er vel like dyrt som utlandet... Så tenker jeg å avslutte prosjekt Maraton i september på hjemmebane, her i Trondheim. Satser på at jeg fullfører begge, og kan avslutte prosjektet. Er du med i støtteapparatet, klar for å holde helt inn? 

Midnattsola, utg 2013, utafor Bodø.
Kanskje den er like fin i Tromsø også?

Hentet fra: https://no.pinterest.com/pin/448952656580441091/

Det er nå det virkelig begynner! Er sikker på at det er hardere å gå fra halv til hel, enn null til halv. Selv om helmaraton er bare dobbelt så kort som halvmaraton. Og det er bare 2,5km lenger pr måned. Det høres ikke så langt ut, jeg økte med 5 km pr måned i fjor. Det er nå vi får se hva jeg er lagd av. Er jeg den maskina som jeg har fått høre et par ganger at jeg er? Eller overvurderes evnene noe? Knekker jeg underveis, er jeg klar for å "dø" i forsøket? Eller står jeg distansen helt ut? Jeg fikk en melding av en venn da jeg fortalte at jeg er klar for å gå for helmaraton: "Torill e maskin 2018-versjon",   "hvis du klare det, da bli du helten!". 

Jeg går for heltestatus! 

 Satser på å være hoppende glad 1.sept. 2018 også!

TurboTorill :)