Uke 6: Over halvveis...

Straks 6 uker og en helg er over av turen, 4 uker og et par reisedager igjen. Det er over halve det. I tillegg til at jeg er halvveis i prosjekt 3 av 4. To uker med språkskole (ikke mine favorittuker akkurat), to uker med jungel og dyrestell (litt uheldig med sykdom og skade som satte meg litt tilbake, men kommer mer innpå dette stedet) og to uker med skog, planter og øyliv er allerede over. Noen dager har gått utrolig sakte, men linsebeholdningen krymper raskt så dagene flyr tydeligvis likevel. Jeg tenkte først jeg var halvveis, men jeg er jo ei uke mer enn det. Nå er det bare to uker igjen med skog og planter, før to uker med øyhopping igjen før returen til Norge. Så hva er ståa ved litt over halvveis? 

Hjemlengselen var størst de første ukene. Den varte litt lenger enn forventet, men det var nok mistrivselen med skole ol i starten som gjorde det og den første jungeluka med regn og sykdom. Det er ikke så rart at en lengter hjem da. Og med tildels mye tilgang på facebook og oppdateringer hjemmefra hjalp ikke på egentlig. Det var jo også Galapagos som var det store målet mitt så de fire første ukene skulle brukes til forberedelse på ett vis. Etter ca 3 uker forsvant hjemlengselen og siden har jeg ikke sett den. Språkmessig har det blitt lite forbedring, men å takle sparsommelig og enkel levemåte har jeg blitt ganske god på. Og det enkle livet tiltaler meg overraskende mye. Kan ha en sammenheng med at her på San Cristobal har det regnet mindre enn normalt og det er ikke noe problem å vaske klær når de faktisk tørker. Det er ikke noe innendørs tørkemulighet og innendørs er egentlig nærmere levegger og tak enn hus. Men jeg liker det. Å ligge i hengekøya, ute under tak, kl 20 en kveld å skrive blogg er egentlig ganske fint. Langbukse, ullsokker, fleecegenser og myggspray(!) er nødvendig, men likevel behagelig. Noen har ansiktskrem og parfyme, jeg har solkrem og myggspray. At en må ha lommelykt for å gå på do, pusse tenner ol går fint. Det farligste dyret jeg kan møte på er ei sta ku, men de er sjelden så tett på husene. Varm dusj, i samme bygning som soverom, kjøkken og stue, uten mygg kommer jeg nok til å sette pris på når jeg kommer hjem. Men her er det bare sånn; at den varme dusjen bare er varmere en den kalde dusjen. Og det er vel strengt tatt en definisjon av varm dusj det også.  Men det å takle en slik standard er også lettere når en har en sluttdato. Og bakhodet vet hvordan luksusen hjemme er. Jeg er ikke en person som er glad i å stå på kjøkkenet. Men det å ikke ha de hjelpemidlene jeg har hjemme, eller de "riktige" ingrediensene gjør det ikke enklere her nede. Heldigvis er min kjøkkenplikt sjelden og kun som assistent. Jeg er bortskjemt med servert mat tre ganger om dagen. Der jeg før syntes frokost var et nødvendig onde er det nå blitt mitt favorittmåltid. Det er her jeg får de

beste rettene. Og bare sånn for å nevne det.... kokt ris har jeg to ganger om dagen. Ikke det du trenger å lage når du inviterer meg på middag når jeg kommer hjem. 

Turen hadde flere mål og hensikter. Det ene var å ta en pause fra lærerjobben for å finne utav om det er det jeg vil fortsette med eller ikke. Det andre var litt selvutvikling i å takle nye og uforutsette hendelser og dra på tur alene. Og generelt, finne ut av mer om meg selv og hva/hvor jeg vil. Hvordan ligger dette ann? 

Så: lærerjobb eller generelt jobb i Norge kan diskuteres. Jeg har likt arbeidsdagene her nede med lang lunsj og enkle oppgaver. Organisatoren i meg har blitt igjen i Norge. Jeg gjør det jeg får beskjed om, men fortsatt så trenger jeg at noe skjer og at vi faktisk gjør noe (og jeg vet hvorfor)... Pause har vi etter jobben! Kan jeg få det hjemme? En arbeidsdag uten for mye stress og forventningspress? Lærer eller ikke? Eller blir dette for kjedelig for meg i lengden? Jeg vil gjerne spre kunnskap og ønsker å formidle noe, men norsk lærerjobb? Vet ikke. Jeg har overrasket meg selv med å like å stelle med planter. Jeg som ikke får en kaktus til å overleve på stua. Men nå går jeg med tanker om balkongkasser eller større hus med kjøkkenhage og blomsterbed. Sorry, mamma og pappa; burde kommet med en advarsel slik at dere ikke satte kaffen i vrangstrupen. Advarsel herved gitt; flere overraskelser kan komme! Men altså, planter er fine skapninger (bra at jeg, takket være venner og mamma hjemme, har fått jobb på blomsterbutikk i desember). Det samme er egentlig en del dyr, fine skapninger altså. Vi besøkte et reservat for skilpadder denne uka. Vi ryddet unna endel vekster som ikke hører hjemme her (jepp, machete er et flott redskap! Macho-woman). Før vi vasket bur ol for skilpaddene. Det var akkurat som på Yana Cocha i jungelen igjen. Og det var veldig tilfredstillende. Og etterpå kunne sitte der å studere disse merkelige skapningene. Og jeg tok meg i å tenke at disse vil jeg lære mer om. Skilpadder liksom... Savner Yana Cocha og alle dyrene, også de bitende apekattene. Kanskje jeg skal dra tilbake dit? Til våren kanskje? Jeg har jo ikke jobb ennå. Må bare sjekke kontoen først (den får kjørt seg på Galapagos kan en si.... ).

Jeg hadde jo håpet på å møte noen eller oppleve noe som kunne gi meg en retning. Og det har jeg for så vidt gjort. Bare ikke helt sikker på hva og hvor. Men jeg møtte en fyr med et enormt engasjement for det han driver med og dyrene "sine". Engasjementet var fasinerende og enormt inspirerende. Og drømmene hans om andre reservater i andre land for andre dyr var så interessante. Det er jo noe sånt engasjement jeg leter etter, jeg vet bare ikke helt for hva. Kanskje det er dyr? Kanskje jeg skal bli med å starte dyrereservat i fjerntliggende strøk (fra Norge)? Jeg har drømt om å bygge skole i Afrika, kanskje jeg heller vil bygge senter for Orangutanger i Kambodsja eller noe? Tror organisatoren ble med hit likevel, og håper dere er ferdig med kaffen så den ikke satte seg fast på ny.

Tankene er mange og sprikende. Men det er få av dem som omhandler Norge. Helt til jeg får meldinger hjemmefra om tantebarn som er bekymret for om dyrene vil spise meg, "tantebarn" som vil på besøk til meg, og som erstatninger ser på bilder fra bloggen. Og andre "tantebarn" som vil se på bilder av meg på facebook fordi vi ikke kunne snakke mer sammen på videosamtale en dag jeg var i byen med internett. Jeg vil hjem til disse små og foreldrene deres, og alle dere andre. Jeg skal bare plante litt trær og se litt mer sjeldne fugler og dyr først. Og slappe av på stranda. Jeg driver fortsatt med utforskning på det å "slappe av". Og overrasket meg selv med å ønske å stå over en tur til en av de andre øyene fordi jeg ønsker å slappe av på stranda her... stadig forbedringer på dette området også. Hørte jeg applaus? Sto over løpeturen i dag og, fordi jeg ville ta det litt roligere med klesvasken før det ble mørkt, og fordi en merkelig tanke kom under sist løpetur: "hvorfor løpe? Hvorfor ny (halv)maraton?"

Mange merkelige og nye tanker, oppdagelser og opplevelser her nede. Lurer på hvordan de utarter seg når jeg kommer hjem. Er de her nå fordi livet hjemme er så langt unna, eller er dette reelle nye tanker som jeg må ta på alvor når jeg kommer hjem? Vi får se. Imellomtiden skal jeg besøke hvite, røde og svarte strender (er planen). Se flamingoer, boobies med røde og blå føtter, kjempeskilpadder og pingviner. Plante noen trær og slappe av i hengekøya og la tankene leve sitt eget liv. Jeg kommer hjem 7.desember uansett ( og går rett i julestria på blomsterbutikken). Masse spennende å se fram til! 

TurboTorill :)