Uke 8: Livet på Jatun Sacha

Det er siste arbeidsdag på Jatun Sacha. Biologistasjonen jeg har arbeidet på i fire uker. Det føles ikke som fire uker. Jeg tror noen har juksa med kalenderen så jeg egentlig bare har vært her i tre, for tida har gått så fort. Men litt om livet her ute; ta en tilfeldig dag forrige uke:

Klokka er passert 11 på kvelden. Arbeidere (2, en direktør og en kokke) og frivillige (9 denne uka) har gått til ro. Noen for lenge siden, andre nå nettopp. Når en er oppe med sola kl 6 og jobber ute hele dagen er det godt og nødvendig med nok hvile og søvn. Og siden det er mørkt mellom 6 og 7 under middagen så er det lettere å gå til køys tidlig. Men denne kvelden får jeg ikke sove, selv om jeg var oppe kl 6 og hadde frokosttjeneste. Det vil si å hjelpe kokka med å lage frokost til alle. I dag var det empenadas med ost (noe deig greier med ost inni som friteres i olje. Skal prøves hjemme! ) og granola med frukt og yoghurt. Relativt enkel frokost, som serveres kl 07.00 hver morgen. Aktiviteten også i dag gikk ut på å kutte ned bærbusker som ligner bringebær, men er svarte. Muligens blackberrys, ihvertfall Mora på spansk. Og noen blomstertrær. Begge disse er gjenstridige, har skarpe torner og hører ikke naturlig hjemme her på Galapagos og skal derfor fjernes. Begynner å bli venn med macheten nå og lurer på om jeg får med meg en hjem. Kanskje ikke i håndbagasjen...

Moras og dens blomstrende venn er jo fin å se på, bærene smaker godt, men må altså bort for å gi rom for de vekstene som hører til og som skal bli flere. Ett av prosjektene Jatun Sacha har i samarbeid med nasjonalparken er å hjelpe lokale bønder med å ha riktig og god avling. Denne selges på marked hver lørdag og skal vise andre at det går ann å satse på jordbruk her på øyene, slik at de blir mer selvforsynte og mindre avhengig av å fly inn mat, som blir veldig dyr, fra fastlandet. Det er flott å få lov å hjelpe til ned dette, selv om det består i å kutte mer av disse Moras og blomstrende vennen. Men da blir en også skuffet når noen av disse bøndene ikke vil høre på det som blir sagt, og ønsker å kutte ned alt på området, bortsett fra kaffeplantene. For han vil dyrke mer kaffe, og vil ikke ha andre ting på området. Og skjønner heller ikke at de andre trærne som er plantet, er der for å gi kaffeplantene skygge samt gi mat til fuglene som hører til her og som det jobbes med å få opp bestanden til. Darwins finker med venner. Det er frustrerende å jobbe med slike gjenstridige bønder. Men det er hardt å få tradisjoner og business, samt naturvern til å gå i hop og få riktig feste. Men det viser at arbeidet fra stasjonen og nasjonalparken er viktig og må fortsette. Kunnskap er alfa og omega.

Andre aktiviteter vi har holdt på med de siste ukene er å samle frø. Dette fra en tresort som hører til her på øya og som er et godt tre. Vi har plukket frøballer fra trærne, delt de opp i ett og ett frø. Sådd dem ut og gitt vann. Dette har også frivillige før oss gjort så det er slike trær i ulike stadier i blomstersengene. Så for å få hele prosessen på kort tid jukser vi litt (hører dere tvkokkdama som har juksa litt og gjort klart noe på forhånd?), og tar trær som er klar for utplanting og planter de ut på ett større område. Vi har fått hvert vårt tre som vi skal vanne, stelle og gi masse kjærlighet til før vi drar hjem. Slik at det blir sterkt og fint. Mitt ser slapt ut allerede etter to dager (men det kom seg etter noen gode regnskyll). Så det gjør godt å ligge å høre på regnet som endelig kom og håpe det hjelper trærne våre. På de fire ukene jeg har vært her har jeg kun to netter hørt litt regn. Men nå i kveld regner det endelig godt og masse. Det er uvanlig tørt denne høsten og planter dør. Det er lite vi kan gjøre med det. Kan liksom ikke vanne hele øyas skog heller. Men det var dette med klimaendringer og påvirkninger rundt omkring på kloden. At klesvasken min som var nesten tørr nå trenger en dag til med sol og vind for å tørke får bare være. Det er viktigere med plantene. (Nei, jeg har ikke noe plass å henge den opp inne. Og det er ikke så mye bedre inne heller. Vinduene er ikke tilstede det er bare myggnetting (på de fleste vindusåpninger), og veggene går ikke helt opp til taket. Så det er fuktig luft også inne når det regner, dog ikke så ille som i jungelen. Sånn er det bare her nede. Men jeg vet at det gjør så godt for planter og jorda her at det å ha på litt fuktige klær i morgen gjør jeg med glede. Som sagt, en ordentlig regnskur på tre uker! Og det er ganske godt å ligge å høre på inne i det varme, tørre myggteltet mitt med soveposer og puter, antikløkrem, fuktighetskrem, en bok og alarmklokke. Mitt eget lille rede.

Aprop rede, vi har også brukt tid på fugletitting. Delt oss i grupper og i ulike typer skog, observert hvilke fugler og ca hvor mange vi ser. For oss som ikke kan så mye om fugler prøver vi å ta bilde av dem. Få med litt farger, men viktigst er nebbet. Så viser vi bildene til sjefen her og utfra nebbet klarer han å artsbestemme fuglene. Det er ulike finker og mye Mockingbird. En dag kom en nysgjerrig Mockingbird nesten opp på skoene til Tina, min danske medobservatør. Fantastisk å få komme så tett innpå og bare sitte å studere skapningene. Den gule Canario Maria er min favoritt. Den har bare så flotte farger. Også Galapagos flycatcher med blått, grønt bryst er nydelig. De er egentlig nydelige alle sammen.

Vi plukker også frukt og bær til eget bruk. Appelsiner, mango, sitroner (så mange sitroner), papaya, mora, pærer osv. Disse bruker vi til å lage syltetøy og juice, eller bare spise som de er. Sitronene her er så søte at treffer du rett kan du spise den som egen frukt. Sitronlimonade går ned på høykant. Det meste av fruktplukking foregår ved å riste i treet til frukten ramler ned, eller bruke en lang pinne for å vri frukten av grena. For så å plukke fruktene fra bakken. Her en dag plantet vi nye papayatrær, bitte små som skal bli til høye flotte frukttrær. Men allerede som små ser en tydelig at det er papayatrær.

Å være her på Jatun Sacha gjør godt. Både for samvittigheten, planeten og for kroppen. Det er godt å slippe maset fra hverdagen. Og jeg har noen tanker om hvordan jeg vil endre min hverdag når jeg kommer hjem også, samtidig som det er forskjell på norsk og ecuadoriansk kultur. Vi har generelt noe å lære av ecuadorianere som ikke legger opp til jobb, trening, flere hobbyer osv. Men det er positive og negative sider ved begge kulturene. Den kan gå litt for sakte og bli litt lite produktivt også. Samtidig som det er enkelt å bo på jobben, få servert måltidene og ingen trafikk eller butikker å forholde seg til. Det er enkelt når du bor med dine kollegaer som også er dine venner. Og valget mellom sosiale aktiviteter er kortspill, yatzi (som er enkelt å spille selv om språket kan komme til kort, og når yatziblokka kommer fra Norge vet alle nå hva et hus, en hytte og ett tårn er og uttaler de norske ordene med ulike aksenter) eller bare skravle over en kopp te.

Her nede mangler vi gode fasiliteter for dusj og klesvask, men dagen fungerer likevel. Og apropo klesvask så burde alle vaske klærne sine i bøtter med skyllevann og ikke varmt nok vann til å løse opp all såpa med jevne mellomrom. Bare for å virkelig sette pris på oppfinnelsen vaskemaskin! Tven savnes ikke så lenge det finnes bøker og natur å se på. Dagene her flyr også avgårde. Når dagene flyr er det også et tegn på trivsel. Samtidig som jeg ser frem mot øyhopping og hjemkomst.