Kvelden før dagen!

Det er kvelden før den store dagen. Det piper jevnt i telefonen med lykkeønskninger, tips og råd. Det er artig å se at så mange engasjerer seg, og vil gi et klapp på skuldra og sende meg videre, fordi om de ikke kan stå i løypa å bidra. Mange har også meldt fra hvor de skal stå å se etter meg underveis i løpet.  Jeg blir nesten litt rørt. Og det skal heller ikke så mye til for å sette følelsene i sving i kveld. Sommerfuglene i magen har hatt fest i flere dager, og nå tror jeg de har invitert noen elefanter inn og startet med noe akrobatikk eller noe. Jeg prøver å holde tankene på noe annet, men det er ikke så lett. For eksempel lære spansk til den forestående eventyrturen til Ecuador om tre uker (oi, bare tre uker!! - Reiseblogg kommer). Men hjernen klarer ikke helt å koble på det spanske språket i dag. Har pusset opp walk-in-garderoben min den siste uka for å ha noe å fokusere på (det måtte gjøres uansett), og forsøker å gjøre ferdig garderobeinnredninga i kveld. Det ender med at jeg virrer rundt og pappa fikser det meste, med hjelp fra mamma (TAKK!). Hodet klarer ikke helt å fokus. Prøver å finne ut når jeg skal dra hjemmefra, hva jeg skal ha på meg, når skal jeg spise og hva, taktikken osv.

Mange synes også at jeg er tøff som stiller og en smule gal. Det har vært 5 tøffe måneder siden siden påske, med mye hard og ny trening. Men formen har hele tiden vært stigende og ser jo nå tilbake på de første turene der jeg var helt utslitt, og nå bare er en liten del av hele økta. Jeg føler meg forberedt, samtidig som jeg gjerne skulle vært i bedre form. Men sånn er det alltid. Jeg tror at vi har fått til beste vi kunne få til på så kort tid. Nå får en bare krysse fingrene om at det som har lurt i halsen i ukesvis holder seg unna litt til.

Taktikken for i morgen er enkel: løpe! 21 km, to runder. Enkelt og greit. Har fått samme tips fra flere om å starte rolig. Første runde skal være roligere enn andre runde. Negativ split kalles visst det på fagspråket, om jeg har skjønt det rett. Og det skal visst være veldig positivt. Så er det bare om å gjøre å holde seg til sitt eget tempo og ikke bli med i dragsuget på alle andre som løper rundt deg samtidig. Er jo liksom ikke tomt i løypa i morra. Og det har jeg jo ikke øvd på… Men starte rolig; jeg skal gjøre et forsøk. Så er jo hovedmålet uansett å komme rundt. Det er jo det som er det viktigste! Så har jeg 2t 34 min som personlig rekord fra testløpet. Så det er jo ett ønske å komme under det. I flere av løpeøktene jeg har hatt så har jeg kommet på ca 7min pr km. Og 7 min*21km gir 2t 27 min. 2t 25 min sa jeg som ett ønske før testløpet, det slo ikke til da, men kanskje nå? Maraton er OL-øvelse, og i Rio kom vinneren i dameklassen inn på 2t 24min. Det hadde vært artig å få til den samme tiden. "Jeg løper akkurat halvparten så fort som de i OL", det hadde vært gøy. Da har vi en masse ulike ønsketider å slå, så gjenstår det bare å se i morgen. Starten for min del går kl 12.27 - så håper jeg inderlig at vi har svaret før kl 15.00. Og jeg løper i inspirerende, motivasjonsrosa singlet/t-skjorte/genser, med startnummer 2718.

Uansett; det viktigste er jo ikke å vinne, men å komme rundt!

(Nervøs )TurboTorill :)