2 uker igjen!

Det er 2 uker igjen til konkurranse. 14 dager til jeg skal stå på startstreken i Trondheim Maraton foran min første lengre, rene løpekonkurranse. Blir det den siste? Blir det mange slike konkurranser? Det gjenstår å se. Først skal denne konkurransen, en 1/2 maraton den 3.september løpes. Så får vi ta nye målsettinger etterpå. Men 2 uker før konkurransen svirrer tankene og nervene begynner å komme. Og en forkjølelse ligger og lurer…

Det er ganske nøyaktig 5 måneder (18.mars) siden jeg stod sliten ved kjøkkenbenken, virret rundt meg selv for å lage mat etter en hard dobbel pulsspinnøkt, og bestemte meg for å løpe 1/2 maraton (se det første innlegget). 5 måneder med stadig flere og lengre treningsøkter. Treningsøktene ble lagt opp ut fra mitt nivå, min progresjon underveis og mine interesser. Treningsplanen har så langt sett ut til å fungere. Jeg er i vesentlig bedre form nå enn for 5 måneder siden. Det som før var en hard økt er nå en oppvarming. Vekt og kroppsform har endret seg noe, selv om det ikke var hovedmålet med prosjektet er det alltid hyggelig så lenge det går denne veien. Bøker og blader om treningsopplegg, hviledager, alternativ trening, pulssoner, tips til trening, klær og mat er lest. Så mange ulike meninger og anbefalinger som finnes er det lett å gå seg bort i jungelen og miste motet eller trene helt feil. Jeg har hele tiden stolt på 3T- Davids treningsopplegg og jeg har sett at det har mange likhetstrekk med andre anbefalinger slik at det har vært lett å holde fast hans plan. Jeg har vært rimelig sykdoms- og skadefri, noe som indikerer at programmet ser ut til å ha truffet. Noe småsnufs og ømme knær og beinhinner må en regne med. Så lenge det ikke hindrer meg og blir verre. Og foreløpig går det bra. 

Når en ser tilbake på det som har vært er det lett å se at det har vært progresjon hele veien. Underveis har ikke alt vært like lett. Som da jeg starta økta med å synge "I've lost the loving feeling, wohohohw, the loving feeling. " Selv om det er fra en bra film og en artig scene (Tom Cruise i Top Gun), så går det ikke å ha den i hodet når det er underforstått at det er godfølelsen av å løpe som er borte. Og den har ikke vært med i alle øktene. Noen økter har blitt gjennomført på vilje og stahet i stedet for glede. Noen dager kommer godfølelsen underveis i økta, andre ganger er den bare helt borte. På enkeltøkter eller over tid som når du har intervall økt på sykkel en gang i uka, og for fjerde uke på rad er vanskelig å komme opp i rett pulssone. Du tråkker, og tråkker. Prøver lettere motstand og flere tråkk, og mer motstand med færre tråkk i de ulike intervallene, men det hjelper ikke. Pulsen ligger liksom litt for lavt. Det kjennes i beina, men du kjenner deg likevel ikke veldig sliten etter økta er det vanskelig å tro at dette har effekt. Du har prøvd å bytte rekkefølge på øktene for å se om det hjelper, men nei. Frustrasjonen stiger, og det hjelper nok heller ikke på. Det er ikke alltid så enkelt. Og hva er det som er feil? Er det dagsformen? Er det mengden trening? Er det feil trening? Og du kjenner at det går raskt mot konkurranse og har kort tid igjen for prøving og feiling. Treningsveilederen din er på ferie, og hvem skal du spørre? Du føler deg plutselig litt alene med hele greia, og da når en venn står utenfor spinningsalen og spør hvordan det gikk triller tårene. Men noen gode råd og en god klem hjelper litt. Og over tid så retter det seg. Var det litt effekt likevel?

For det er noe med å ta økter i rett tempo og belastning. Det å kjøre harde nok økter, men ikke bestandig helt utmattende økter. Det er lov, og i mange tilfeller riktig å ha energi igjen også etter økta. Det er noe med å skynde seg langsomt. Det er vanskelig når en har 5 måneder på et stort og tøft mål, og et ønske om å gjøre det best mulig. Men det er lurt å ta ting i riktig tempo likevel. Å skynde seg langsomt. Nok hviledager og la hviledagene være hviledager. Og ikke dra på fordi en har så lyst å bli bedre, fort og med en gang. Og fordi det bare er så gøy å løpe. Det olympiske motto: Citius, altius, fortius - raskere, høyere, sterkere, er lett overførbart til egen motivasjon og trening. Men å finne balansen for å lykkes, unngå overtrening og skader, og beholde gleden samtidig som en når målene sine både underveis og til slutt samtidig som en opplever mestring. Det er det alt handler om. Å finne glede i det en gjør og kjenne mestring hele veien. Samtidig som nye, høyere og mer krevende mål settes og nås. Tilpasset en selv. Det som er lett for noen kan være et enormt steg for andre. For meg som knapt har løpt en løpetur er 1/2 maraton ett enormt mål. For en som har løpt jevnt i mange år, er det ikke nødvendigvis så stort å løpe drøye 2 mil. Men å kunne glede seg over egen fremgang, uten å sammenligne seg med andre, og kunne glede seg over andres fremgang, uavhengig av egen prestasjon er viktige egenskaper. Og motivere andre kan gi egen motivasjon. Å glede andre, gir glede til en selv. Et smil kan gi store ringvirkninger. Ett smil med idrettsglede som smitter over til andre og tilbake til deg selv, kan være den lille forskjellen som tilslutt gjør at målet nås og godfølelsen kommer.

Nok en gang ble det et langt innlegg, jeg som ofte tror at det bare blir ett kort ett når jeg starter å skrive. Kanskje skulle jeg ha hatt flere små underveis. Men med stadig flere lesere (forrige innlegg er lest over 300 ganger), er det tydelig at bloggen engasjerer/fasinerer/inspirerer uansett om innleggene kanskje er litt lange. Det er utrolig artig å se at lesertallene og sidevisningene stadig blir høyere. Før dette innlegget er det 2500 sidevisninger på 14 innlegg. For meg er dette stort! Og mye mer enn jeg hadde sett for meg, spesielt siden jeg bare har lagt ut dette på facebook, og det må da være mange av dere som har spredd det videre. Tusen takk til alle som har lest, kommentert både på blogg, facebook og ansikt til ansikt. Det er inspirasjon for meg til å løpe videre og skrive mer. Nå er det innspurten igjen. Og jeg trenger og tar imot all støtte jeg kan få. Håper å se mange av dere ved løypa 3.september. Jeg skal gjøre det jeg kan for å vinke og smile takknemlig, og med løpeglede når jeg løper forbi dere.

TurboTorill :)