Løplabbets søndagstur

Det er søndag og en smule tungt å komme seg ut av senga før klokka 10. Men jeg har tenkt meg ned til byen for å delta på den første søndagsturen i regi av Løplabbet. Jeg har jo savnet det å ha noen faste å trene med, både for å komme seg ut, men også litt drahjelp underveis i økta, og kanskje kan denne uformelle løpegruppa på søndager være noe av det jeg trenger og ønsker. Jeg kommer meg omsider ut av senga, rekker en kjapp frokost før det er på med løpeklær og ut i bilen. Det er overskyet og bare 10 grader i dag. Litt skuffende etter gårsdagens sol og varme. Tilbake til trøndersk vår. Men egentlig greit løpevær og da blir det heller ikke så mange som er ute å går tur, som gir oss god plass å løpe i gruppe på.

Nede i sentrum møter jeg "løpsleder" Sigurd fra Løplabbet noe spent utenfor butikken. Og etterhvert som klokka siger mot 11 og passerer, blir vi tilsammen seks stykk som legger ut på tur. Dagens løype er 8 km, det samme som 3vannsløpet på torsdag var. Blir spennende å se hvordan tida blir nå, med annen løype og fartsopptrekkere. Jeg skjønner raskt ut fra de andre deltakerne i dag at jeg blir liggende og danne baktropp. Mot flere maraton og ultraløp har min halvmaraton lite å stille med. Men jeg er med fra start også får vi se. Løpslederen snakker om kanskje å legge oss på 5.30 -fart. Jeg ler og sier jeg er glad hver gang jeg kommer under 7 min pr. km. Vi setter kurs for Piren og ser Hurtigruta ligge til kai. Jeg holder ennå følge og tenker at dette tempoet skal jeg klare å holde. Vi må også stoppe underveis for grønn mann i lyskryssene, det blir små pustepauser. 

Munkholmen i det fjerne, fra Skansen.

Vi fortsetter langs kanalpromenaden. Det er flott vær og stille på sjøen, men det er også omtrent det jeg får med meg av utsikten og omgivelsene i dag. Jeg fokuserer mer på de fem ryggene foran meg. De blir stadig litt og litt lengre foran. Vi kommer til Ila og fortsetter videre inn i maratonløypa fra i fjor, bare motsatt vei.

Og jeg husker fra i fjor at  det var svakt nedover her, altså nå er det lett oppover. Tankene begynner å fly og jeg lurer på om jeg har tatt meg litt vann over hodet til høsten med full jobb, samlingsbaserte studier og maratontrening. Kanskje må jeg ta studiene over flere semestre. Jaja, vi får ta det til høsten, jeg starter som planlagt også får vi se underveis. Også lar jeg de tankene reise videre.

Oppover Marienborg blir avstanden til ryggene foran meg stadig lengre, litt og litt. Løpslederen slipper seg ned til meg og holder følge. Sier at vi holder et 6.20-tempo. Det er endel raskere enn det jeg bruker å ha. Det blir litt smått med praten, jeg har nok med å puste og løpe. Rolig pratetempo er borte forlengst. Søndagstur er ikke noe slappavtur for meg i dag. Oppe ved sykehusbrua venter de andre, og jeg sier de må jo bare dra i sitt tempo, jeg kommer alltids inn til mål, om enn i en annen rute en de andre om jeg mister dem helt av synet. Men vi holder sammen videre. Ei av de andre kommentere at det er jo litt dårlig gjort at de får vente og ta pause, men løper videre når jeg kommer. Men jeg vil gjerne holde jevnt tempo, så jeg løper rolig videre. Ned mot Nidarø svinger vi inn på stien ved Nidelva og vender inn mot byen. Merkelig å løpe denne retningen, jeg løp den motsatt vei så mange ganger i fjor. Her blir det snakk om at det å løpe med startnummer gir en ekstra boost for å yte litt mer. Jeg skyter inn at det hjelper å ha ei gruppe å løpe med som du ikke vil holde igjen også. Litt spredd latter høres i gruppa. Det er ialle fall god stemning selv om det er ulikt treningsutbytte i blant oss i dag. 

Inne i sentrum må jeg slippe litt igjen, men også her får jeg hjelp av trafikken som gjør at de andre må vente, men er klar til å løpe over når jeg kommer. Nå skal vi bare ned til butikken i Nordre gate igjen. Men her var det godt jeg hadde noen å løpe etter. For her trodde jeg at vi var i en annen gate enn vi var, og da ville det ha blitt litt mer rot til mål. En smule sliten kanskje. Nordre er jo ikke så vanskelig å finne, men når du tar feil av Frimurerlogen og Vår Frue Kirke.. ja da er det godt at turen snart er over. 

Godt fornøyd med dagens økt. 

En av de andre i gruppa slipper seg ned til meg der jeg ligger et lite stykke bak de andre. Og vi klarer faktisk å ta igjen de andre i det de runder hjørnet. Og i mål foran butikken stopper klokka på 50.21! det er ganske nøyaktig fire- 4-  minutter kjappere enn de 8 km på torsdag! 4 minutter!! Ja løypa i dag var flatere og jevnere enn rundt de tre vannene på torsdag, men likevel... Det ble ikke 5.30 -tempo, mer ett 6.20-tempo gjennom hele turen. Og det er jo en enorm fremgang for meg. 

Takk løpegruppe! Jeg kommer tilbake neste søndag! Og nå kjennes tanken på studier, jobb og maratontrening til høsten helt greit ut. Takk løpeendorfiner! :)

TurboTorill :)