Mandag. Ny løpedag
og ny milepæl skal nås. Noe spent allerede fra morgenen av. Greit å ha jobben å
fokusere på. Har jo en god følelse etter 3-vannsløpet torsdag da 8kmsbarrieren
ble brutt. I dag er det enda to kilometer til som skal forseres. Går det? Eller
stopper det etter 8 km? Dagens løype er marathonrunden som er mye flatere enn
3-vannsløpet, selv om det heller ikke var mye kupert, så var det noe opp og
ned. 1,5 måned er gått siden 5 km løpet. Da jeg kom rundt, men trodde jeg
skulle falle sammen når som helst. Hvordan er tid og form nå etter flere uker
med systematisk trening? I dag får vi svaret.
Ny flott
vår/sommerdag i Trondheim. 20 grader fortsatt på kvelden og det er flott
løpevær. Vi var heller ikke alene som tenkte den tanken. Godt trent venn fra 5
km testløp stilte også i dag som kartleser, fartsholder og motivator. Dagens
mål var å komme rundt 10 km løpende, og under 1t 20 min (beregnet ut fra
5kmtestløp og 2 km lengre enn 3-vannsløpet), pulsen skulle ligge under
syregrensa på 86% av makspuls. Pulsklokka piper på 86% så her var det bare å
holde farten lav å unngå piping. Startet ved vår venn Olav Tryggvason med godt
mot. Runder første sving og vi tenker det samme at det var her klokka begynte å
pipe sist. Nå holder den seg under 80%. Nede på stien mot Nidarøhallene kjennes
kroppen lett og spentheten slipper taket. Dette kommer til å gå.
Testløpkamerat- Ole Petter har trua. Ikke bare på i dag, men også 1/2 marathon
i september (han tar jobben som motivator på alvor). Vi kommer til
"bakken" også kjent som knapp stigning der kommentaren fra sist løp
"Det er knapt mulig å jogge roligere enn dette" kom. Det går ikke
rasende fort i dag heller, men stigningen forseres mye lettere. 5 kmpunktet
nærmer seg, hvordan ligger det ann med tiden? Og på 5 km ligger vi 1 min før
tiden fra sist. Ikke mer? Føler jo at det går så mye lettere. Pulsen er jo mye
lavere, og det er kontroll på pusten. Definitivt pratetempo. Men det er 1 min
før!
Vi løper lett videre
inn i de siste 5 kilometrene. En litt ordentlig bakke, og så flater det ut og
heller nedover mot Ila. 8 km passeres på ca 56 min som er 2 min raskere enn
torsdag. Og da var jeg rimelig sliten på 8 km. Nå løpes det lett videre. Litt annet
terreng må tas med i betraktningen. Nå er vi inne på ny rekord i lengde,
uansett når det stopper. Men vi stopper ikke. Testløpkameraten fabulerer om at
en dag skal vi begge klare hel-marathon… Det er godt noen har trua og planen
klar (han kan jo fort komme til å ha rett også). Praten går lett, om enn noe
tyngre innimellom. Rygg og knær som har gitt beskjed tidligere om at dette ikke
er supergøy aktivitet holder klokelig stille i dag. 10 kms merket står nede på
Marinen mens mål er markert inne ved Olav Tryggvason. Vi må selvfølgelig helt
inn. Målgang må jo også øves på. Pulsen er under kontroll, og det løpes jevnt.
Innimellom grillende og ballspillende trøndere på Marinen passerer vi 10 km på
tiden 1t 10 min 45 sek. Det er så å si 10 min før målsatt tid! Strekker armene
seirende i været. De siste 5 km har gått unna på 33 min. 33 min! Og det på
siste 1/2del av turen! Godt fornøyd og med et smil tar vi fatt på de aller
siste metrene. Og de er en smule tyngre. Kanskje fordi en ubevist setter opp
farten litt når en vet en nærmer seg mål. Men ingen spurt i dag. Holde jevnt
tempo helt inn er fartsholderen streng på, så da blir det sånn. 10,76 km nås
inne på Torvet på 1 t 16 min. Det er lengre og raskere enn dagens mål!
Kanskje kunne vi ha
løpt lenger. Men det er viktig å holde seg til fastsatt mål og kjenne på
mestringen i stedet for hele tiden å presse til maks. Det kjennes nok i kroppen
i morgen dette også.
Takk igjen til godt
trent venn, fartsholder, kartleser, motivator og testløpkamerat Ole Petter for
god støtte underveis. Møtes igjen om en måneds tid til 15 km testløp. :)
TurboTorill :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar