søndag 20. august 2017

2 uker igjen til årets første halvmaraton!

Det er bare to uker igjen til halvmaraton i Trondheim. Snart får vi svaret på hvordan treninga har vært og hvor god formen egentlig er, og kan bruke dette inn i ny planlegging mot Havanna i november og helmaraton neste år. Treffer vi med formtoppen også i år? Sommeren ble en utfordring med skade i foten og motivasjonsknekk. I det siste har motivasjonen steget litt. Hodet og innsida er klar til å dra ut på tur og vil bli bedre, mens kroppen vil liksom ikke opp fra sofaen eller hengekøya. Det er jo så godt å slappe av med ei bok eller en tv- serie. Treninga har vært tung og vond, og med lange arbeidsdager med mye ståing og gåing er beina klare for å slappe av. 

Hengekøya, med utsikt

En kveld der jeg kjempet kampen mot meg selv, kom jeg til å tenke på noe en avgangselev sa i talen deres til oss lærerne. Det hadde vært et år med til tider krevende matematikkktimer. Men likevel, elevenes oppsummering av året var at selv om de hadde vært bråkete, uinteressert, tøysete osv, og tøyde tålmodigheten min til det ytterste, så kom jeg neste dag, starta timen like blid som alltid, med tro på at denne timen og dette temaet ville fenge. Og det er nettopp den egenskapen jeg må hente fram igjen. Troen på at det er denne økta som blir gjennombruddet, og at i dag sitter intervallene litt bedre osv. Elevene kan vel ikke ha brukt opp alt av denne egenskapen? Tendensen i år har vært at når jeg kommer meg ut, så skulle jeg gjerne ha vært ferdig med engang. For det er godt med alt som er ferdig. Kanskje det holder med 55 min istedet for 60 min? Kanskje jeg bare skal gå opp bakken i stedet? Hva om jeg roer ned litt å farten, det går da vel bra likevel? Kan snarveien fungere? Nei, snarveien duger ikke. For som i matematikk er det ingen snarveier til god form. En må øve, regne, trene, repetere for å bli god, både i matematikk og i løping. 

Nidelvstien

I fjor så jeg ett tvprogram om Ingvild Måkestad Bovim (norsk mellomdistanseløper). Hun lakkerte en av fingerneglene i gullfarge før store mesterskap, for å minne seg selv på at gullet er ikke vunnet før løpet er løpt. Jeg tenkte at noe slikt er ikke så dumt for å holde fokus gjennom løpet og treningsøkta. Men å lakkere en negl for å holde fokus gjennom alle øktene kan være litt tungvint. Mens jeg funderte litt på hva mitt symbol for å holde fikus skiulle være,"gjennoppdaget" jeg en ring liggende i skapet. En "gullring" formet som en linjal som snor seg rundt fingeren. Jeg fikk denne av en kollega og venn siden en mattelærer måtte jo ha en linjalring. Nå som jeg ikke er matematikklærer lenger (ihvertfall ikke på en god stund), fant jeg ut at jeg kunne "omdefinere" ringen. En linjal kan jo også brukes til å måle lengder i løp, og etter en liten prat meg giveren så var vi kjapt enig om at denne ringen nå symboliserer Maratonmålet mitt. Og vil kunne gi masse god inspirasjon når jeg trenger det. Så nå sover og løper jeg med matte-maraton-ringen min. For å minne meg selv på at dette klarer jeg, og holde fokus hele økta, uten å ta snarveiene. 

Gjennomført økt, med maraton-matte-ringen

Noen ganger kan en trenge en slik ring eller et symbol mer enn andre. Når det er meldt pøseregn i bøtter og spann, men du må ut for å løpe etter jobb likevel siden 90 min løpng på 3D-mølla kan bli i lengste laget. Så når du endelig er ute på stien, de andre løperne du møter i starten har et godt tempo, men vips er de borte,og antagelig hjemme i varmen. Mens du skal ha 90 min i kosetempo i øsende regnvær, med byger som pisker i mot ansiktet. Da trenger en å kikke ned på ringen og minne seg selv på hvorfor en gjør dette. Og jeg fullførte økta i rolige 75% av makspuls gjennom hele økta. Og gjorde det samme dagen etter i jevnt silregn. Og etter et par gode økter siste uka, har jeg igjen trua på at dette skal gå bra. Det er forresten merkbart flere som er ute og løper for tiden. Spørs om det er flere som kjenner på at det er kort tid igjen til konkurranse. Men det er bare tullinger og de med et virkelig stort mål som er ute i ett slikt regnvær. Men skal man vinne (over seg selv) i en konkurranse så må man. Spesielt når det er bare to uker igjen!

I dette været er det frosk en skulle ha vært. 
 
Nidelvstien i øsende regnvær. 

TurboTorill :)















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar