Testløp 10 km i maratonløypa

Hæ? Testløp på 10 km nå? - tenker du? Skulle ikke det vært i mai og testløp av 20 km nå? Joda, du har så rett. Og jeg hadde et testløp på 10 km og en runde i den nye maratonløypa i mai. Helt etter planen. Tok med søstra mi, Marthe som kartleser, drikkelanger, motivator osv. Hu på sykkel og jeg løpende. I motvind og hustrig maivær. Men så skjedde det så mye rett etterpå at blogginnlegget ble aldri skrevet. Og nå etter feriepause og skadeavbrekk må jeg bygge litt opp igjen, og for ikke å ta fra meg motet helt tok vi ny testrunde på 10km. Vi hadde gjort noen feil første gang og ruta ble 12 km i mai, og nå hadde arrangøren også sett at ruta kunne forbedres og endret litt igjen. Så da tok vi ny runde for å få riktig rute, og sjekke formen. Så tidlig en søndag i juli, med 21 grader og sol, Marthe med ny el-sykkel og jeg med nyteipa tå tok vi fatt på oppgaven med et smil. 

Fotograf, kartleser, motivator, og drikkestasjon. 

Vi e klar!

Ruta (slik vi klarer å lese den pr nå) starter i år som i fjor på Torvet og ut Kongens gate, men svinger nå ned Kjøpmannsgata og over Blomsterbrua. Første gang løp vi foran alle cafeene og det kjentes ikke helt rett. Verken med tanke på det praktiske med løpere og handlere lørdagen i september, eller å løpe gjennom en slik folkerik plass (første løp gikk på ettermiddagen og det var litt mer folk som så på at jeg løp enn jeg liker i sånn sammenheng). Til andre løp har vi studert kartet litt mer og det ser ut til at ruta går mer på baksiden, opp til Innherredsveien, under rundkjøringa og gjennom bebyggelsen, nesten bort til E.C.Dahls Bryggeri. Det er fint å løpe her, flotte trær, fargerike bygg og noe mer kunstnerisk. 

Ikke noe å si på utsikten langs ruta. 

Videre gikk turen langs hovedveien, gjennom de mange rundkjøringer på "nyveien" inn til Brattøra og Clarion Hotell. Her er det bredt og fint å løpe, og håper på gode løypevakter for det er mange bilveier som skal krysses. Marthe ligger hele veien litt foran for å stoppe eventuelle biler slik at jeg kan løpe uhindret over. Når vi kommer rundt hotellet og Rockheim er klokka blitt såpass mange at turister og lokalbefolkning har begynt å våkne og det er mange som er ute å går på den flotte, nye strandpromenaden vår. Og det er kø ved Simens Isbar, det frister med en is i varmen. Men jeg motstår fristelsen og løper videre. Langs strandpromenanden er det en liten trekk, og her kan det bli vindfullt under løpet. Under maituren blåste det en skikkelig motvind på dette strekket. Så det er bare å stålsette seg og samtidig håpe på vindstille og godt vær. 

Litt vindfullt og småkjørlig i mai. 

Litt bedre vær og temperatur i juli. 

Turen fortsetter delvis langs kaianlegg gjennom Ilsvika og litt usikkert hvor langt ut, før vi skal snu tilbake til Ila. Her er vi fortsatt ikke helt sikre på snupunkt og småkroker ved Ilaparken. Men heldigvis er det løypevakter med kontroll under løpet. Jeg slipper å lese kart selv. Heldigvis, var en grunn til at jeg la opp orienteringa i tenårene. Jeg kan løpe, jeg kan lese kart, men å gjøre begge deler samtidig og få fart, nei det blir for mye på engang. Vi løper ned mot Ilakirka og over til Nidarø. Herifra er veien kjent og motsatt av starten fra i fjor. Langs elva ved Nidarø, under Elgeseterbrua, og opp til Bakklandet. Ja, Opp! For det er ei lita kneik fra elvestien og opp til gateplan. Og den er bratt nok etter en runde, for ikke å snakke om etter to (eller 4). Herfra er det rett ned til og over Gamle Bybro, og den går faktisk oppover fra denne retningen den også. Og så er det den lille, men absolutt merkbare stigningen fra brua og til domkirka, slin som i fjor. Defra er det bare å skru på tempo og hente ut det siste ned Munkegata og inn til mål på Torvet. Vel i mål feirer vi vel gjennomført med litt limonade, ser på folkelivet og nyter sola.

Langs Nidelva ved Nidarø. Elgeseterbrua i det fjerne. 

Det feires med limonade i mål på en slik sommerdag. 

Det er ei fin løype, noen små stigninger, ikke fullt så harde som i fjor, men mer på slutten av runden, ellers flatt og lett å løpe. Når jeg kommer i mål på 1time og 17min har jeg brukt litt lenger tid enn både i fjor og det som er ønskelig. Men pulsen har ett snitt på 81% istedet for 87%. En fin gjennomkjøring av ruta, tåa holder så lenge det er litt adrenalin, (og et par dagers pause) og gir en god pekepinn. Sammen med treningene etterpå viser det at det går rett vei igjen  Selv om farta ikke er så mye bedre enn i fjor er pulsen lavere på samme fart. Så nå gjelder det å mobilisere til å holde ut på høyere puls. Så er vi der straks. 😀 Og enda godt er det... er jo tross alt bare 35 dager igjen til Trondheim halvmaraton!! 

TurboTorill :)

I mål i mai. Godt støtteapparatet
låner bort jakka til kalde løpere. :)

I mål i juli. Ikke behov for å låne noen jakke denne gangen.