Mens vi venter på våren.

Påska er over og en ny treningsperiode står på trappene. Ei sein påske gir jo sein vår, og med snøskurer og det som værre er har det vært godt å kunne løpe på mølla inne, og bare se ut på været. Perioden fra jul til påske høres så lenge ut når en starter, og selv om januar startet med langvarig sykdom så skulle det være 2,5 mnd igjen til en god styrke- og intervallperiode. Men nå når perioden er over, føles det som det var "i går". Er jeg i bedre form? Etter intervalløktene så føles det ikke sånn, men jeg tar jo ut alt uansett, så kan jeg når jeg kommer hjem sovner jeg alltid på sofaen. Luksus å ha slike muligheter, men har farten egentlig økt noe særlig på intervallene? Jeg har økt litt i stigninga også for å gi ett snev av bakkefølelse, men det er ikke så mye. Og etter mange år der jeg virkelig har vært i dårlig form, tror hjernen at jeg fortsatt er i dårlig form. Men jeg vet jo med fornuften at jeg er mye bedre form nå, enn når jeg startet maratonprosjektet for ganske nøyaktig ett år siden. Jeg har mer grunntrening både i styrke og kondisjon. På styrketreninga har jeg økt på med kg i en eller flere øvelser hver trening. Ikke den samme hver gang, men alt har økt jevnt og trutt. Noe som er naturlig på 2-3 måneder, men det er så artig å faktisk kjenne at " dette er for lett", og må skru på litt, og ett par uker senere kjenne det samme. Men selv om jeg er i bedre grunnform nå enn for et år siden er det ennå ikke sikkert at jeg verken kommer gjennom eller slår tiden på 1/2maraton fra i fjor. Og når det store målet om litt over ett år: Helmaraton i Tromsø under midnattsolen. Kanskje må jeg legge inn ett år til med trening før det, men det tar vi neste år. Nå er fokuset på 21km i Trondheim i september. Og aller først både Tordenskioldløpet og 3-vannsløpet på henholdsvis 5 og 8 km. Rolig start på sesongen. Det er noe med overgangen mellom vinter og innetrening til vår og uteløping. I følge ekspertene så er det her mange skader oppstår fordi folk blir for ivrige og musklene må påvennes en annen løpeteknikk og ett annet underlag ute enn inne på mølla. De har sikkert rett, og jeg har tenkt å følge rådene. Jeg har ikke tid til skader, da er det bedre å skynde seg langsomt, enn å ta i for mye og bli satt mer tilbake. Bare ei drøy uke med forkjølelse nå i påska og da ingen trening er frustrasjon stor nok. Jeg har så lyst å komme ordentlig i gang og kjenne sola varme mens jeg løper. Kjenne framgangen i lengde og fart på løpeturene, de gode minnene fra i fjor da alt egentlig gikk framover hele tiden. Jeg måtte ut i ett jobbærend her en dag og småløp fra en butikk til en annen, sola titta fram, asfalten var tørr, og det var en slik deilig følelse. Lufta var ennå kald, men det kribler nå i kroppen for lengre turer og virkelig kjenne at nå er jeg i gang igjen. Bloggen får kanskje litt mer fart og når det er mer som skjer der ute på turene, enn inne i styrkesalen eller når jeg holder på "å dø" under intervallene på mølla. 

Snart uteløping og vår!

TurboTorill :)